INNI MITT HODE

Ungdommer i røde og blå dresser har i flere uker gjort gatene våre fargerike. Det er nesten som om de eier verden – eller i hvert fall bussen sin. Det er russetid, den rare overgangen mellom ungdom og voksen, hvor man feirer slutten på tolv års skolegang – og kanskje oppfører seg som om man har glemt alt man har lært.

Russetiden er en slags kollektiv unntakstilstand der det plutselig blir sosialt akseptabelt å spise frokost på taket av en buss, og skrive «gi meg en klem» i panna med sprittusj. De danser seg gjennom nettene. En slags ungdommens nyttårsaften, bare at den varer i flere uker. Og midt i alt dette skal man visstnok også lese til eksamen. Lykke til med det…

Det er også konfirmasjonstid, forresten. En høytidelig seremoni hvor tenåringen tar et steg nærmere voksenlivet – ved å kle seg som voksne, snakke om livsvalg de ikke har tatt, og motta penger i konvolutter fra folk de knapt kjenner. (Eller, kanskje det heller plinger i Vipps-appen). Etterpå spiser man kake til man blir kvalm, og vi voksne blir oppdatert på hva slektningen på andre siden av bordet har gjort siden siste konfirmasjon eller begravelse.

Så har vi 17. mai, nasjonaldagen. Dagen da hele Norge går i tog for å feire at vi er frie, uavhengige og fortsatt i stand til å blåse i fløyter til alles store irritasjon. For russen er det finalen. Den siste ekstatiske........

© Tønsbergs Blad