INNI MITT HODE

Det var først da jeg kom hjem tirsdag ettermiddag at det gikk opp for meg hva som hadde skjedd i Örebro. Jeg satt og så på både svenske og norske medier, og det var da glimtene fra fortiden dukket opp inni mitt hode. Det gikk så langt at jeg begynte å analysere medias dekning. «Er det sånn de gjør det», sa jeg høyt til meg selv.

Jeg var med en gang tilbake til kvelden 13. oktober 2021.

Det så ut som en ganske rolig kveldsvakt som frontsjef i Laagendalsposten i Kongsberg. Jeg skrev om et nytt hyttefelt på Blefjell, og helikopterbefaring rundt høyspentmaster da det hele braket løs. Politiet tvitret om en person som var i Kongsbergs søvnige gater med pil og bue.

– Pil og bue, der altså, spøkte kveldsvakten og jeg. Men spøken var ganske raskt over. Politiet ba alle om å holde seg innendørs.

Vi slapp alt og begynte å jobbe. Det var sirener over alt. «11 politibiler er på vei fra Oslo og Drammen», var et tips. To politihelikopter hang over sentrum. «Åtte ambulanser fra Vestfold», var et annet tips. Blålysene lyste opp avislokalene som et makabert og ensformig diskotek.

Kolleger meldte seg, vi gikk fra en stab på to til åtte. Kanskje ti. Meldingene flommet inn med både bilder, tekst og video. Hva var bare rykter? Hva kunne vi publisere? Det kokte.

Lokalene til Laagendalsposten lå bare 500 meter unna området der det hele skjedde. Jeg fikk tunnelsyn, der fokus var å informere og hente opplysninger. Klikktallene bare eksploderte. På det verste måtte jeg bare puste og tenke «skjer dette virkelig i Kongsberg?»

Ja, det skjedde. Og noe dramatisk skjedde i........

© Tønsbergs Blad