Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når lagmannen leste opp loven på tinget, var det derfor selveste kongen som talte til folket og berettet om hva som var rett og galt, om frigivning og straff.

Da unge kong Magnus gikk i gang med dette omfattende lovverket, hadde han et knippe folk rundt seg som var vel så bevandret i juridiske spørsmål som ham selv, erfarne politikere og embetsmenn. En av dem som var med på å utforme loven var Sturla Tordsson, Snorre Sturlasons nevø, som blant annet skrev sagaen om Magnus’ far Håkon Håkonsson. En grunn til at Magnus ville ha med seg Sturla til å skrive Landsloven, var ikke bare fordi Sturla som sagaforfatter hadde reist mye og var godt informert om dagens politiske og sosiale forhold. Men Sturla kunne skrive, og han kunne skrive godt.

Enkelte kilder kan fortelle oss at Magnus selv var svært glad i ord og vendinger, og vi tror derfor at det var viktig for kongen å få skrevet loven på en mest mulig fengende og begripelig måte. Landsloven ble nemlig til i en tid da kun 10 prosent av befolkningen kunne lese og skrive og hvor den muntlige fortellertradisjonen var høyst levende – med muntlig traderte lover, regler, sanger, kvad og legender.

Dette visste Magnus, og han skjønte at om han skulle nå frem med sine lover, enkelte av dem temmelig kompliserte, måtte de utformes på en måte som ble husket av tilhørerne – og ikke minst forstått. Derfor finner vi flere grep i Landsloven som vitner om språklig finstemthet, og den ordmektige Sturla Tordsson kan vel ha bidratt her.

Skulle huskes og forstås

Det er imidlertid ikke noe nytt med at Landsloven har en poetisk og muntlig karakter. Også den tidlige romerretten og de gamle norske landskapslovene la vekt på et forståelig språk. Man hadde lagt merke til at en del lover ble omgjort til langt enklere ordtak for å huskes og forstås bedre av vanlige folk. Et eksempel er ordtaket «Den som sover, synder ikke». Dette er basert på det kristne rettsprinsippet om at man ikke skal straffes for noe man har gjort uten vond mening. Slike ordtak, samt munnhell og fyndord, ble tatt i betraktning og var inspirasjonskilder for Landslovens språk.

I Landsloven finner vi mye allitterasjon, for eksempel bokstavrim.........

© Tønsbergs Blad