– Drep meg konge, men ikke med graut!
Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Men grøten var så hverdagslig, så trøtt og begredelig, at å måtte spise seg i hjel på den var verre enn noen annen måte å dø på. Flere eksempler på at grøten var trøstesløse greier, er at den også kunne inngå i økenavn, slik som nettopp i Grautar-Halla og også i Graut-Atle i Njåls saga. Vi skjønner umiddelbart at Graut-Atle ikke står spesielt høyt i kurs. Et annet selvforklarende og lite flatterende uttrykk er grautmål.
For øvrig stammer ordene gryte og grøt fra grjót. Grjót er det norrøne ordet på en del «bløte» steiner, altså sedimentære bergarter, som sandstein og kleberstein. I jernalder og middelalder hulte man ut kleberstein til gryter, og i grytene kokte man grøt. Grøten var en av de viktigste matrettene, særlig i landsdeler hvor man kunne dyrke korn, som på Østlandet. Norge var og er et karrig land, og sammenlignet med England, var kun 10 prosent av landet oppdyrket, mot 80 prosent av engelsk jord.
Det var rift om det hellige kornet, og grøt var lett å lage av bygg og havre. Dette var de vanligste kornsortene, og færre kalorier går tapt enn under brødbaking. I Landsloven kan vi lese mange lover rundt såing, høsting og oppbevaring av korn, og strenge straffer fulgte om man ikke overholdt lovene. Tyveri av korn ga spesielt høy bot. (En stor andel av byggkornet ble likevel brukt til ølbrygging, som var minst like viktig som å koke grøt. Det var lovpålagt å brygge øl til høytidene, slik som til julen. Og igjen – bøter fulgte om man ikke overholdt loven.)
Les også
Alltid beredt! Leidang og hird i kongens tjeneste
Magrere kost
Grøten var også fastemat. Etter innføringen av kristendommen kom en rekke forbud og påbud når det gjaldt inntak av mat. Tidligere ble konsumering av kjøtt og fett høyt verdsatt, og i vikingtiden var hedonistiske etegilder, fråtsing og kappspising synonymt med maskulinitet og styrke. «Den gylne middelvei», som var det greske idealet for moderasjon, nådde ikke hit til Europas randsone før kristendommen gjorde sitt inntog.
Med kristendommen kom strenge regler om faste og inntak av kjøtt, samt idealet om måtehold. Gammelnorsk Homiliebok, nedskrevet på begynnelsen av 1200- tallet, er en samling prekener som var ment for presten når han skulle omvende hedninger. Flere av prekenene inneholder oppfordring til faste, og viktigheten av fasten. Her kan vi blant annet........
© Tønsbergs Blad
visit website