MAKT

Antakelig var det dagen da norsk journalistikk nådde sitt absolutte bunnivå. Beundringen for eks-generalsekretæren som steg ned fra himmelen for å sitte ved Jonas Gahr Støres høyre hånd var så sterk at et annet lys på den den politiske himmelen, NRKs Fredrik Solvang, etter Debatten samme kveld, for åpent kamera, måtte unnskylde sin tilbedelse etter å ha avviklet et bønneteppe av en sending («neste gang blir det ikke så koselig»). «Jensus Kristus» ble heiet frem av alle, Jonas ble genierklært (ekte nordmenn kommer på gode ideer under skitur i Nordmarka) og vipps var Arbeiderpartiet over 30 prosent.

Jens selv var blant de mer nøkterne observatørene og fastslo kaldt at «det kommer en hverdag». Han vet bedre enn de fleste at han ikke ubetinget har vært blant Norges mest vellykkede politikere. Da han tapte valget i 2013 var han tvert imot temmelig upopulær, men når pauker og basuner gjaller over hele landet er det selvsagt lett å glemme slikt.

Dessuten strider det mot alle politikkens markedssignaler at en 65 år gammel mann fram til valget skal ha så altfor mye å stille opp med blant tiktokere, influensere og Andrew Tate-fans.

Det politiske Norge har forandret seg sterkt siden han forlot gamlelandet. De som tilhørte gruppen av minst politisk bevisste mennesker (under 20) er i dag noe nær gjennomsnittsalderen blant dem som stemmer ved norske valg. En stadig større minoritet i befolkningen husker AUF-Jens, Gros wonderboy, kampen med Jagland og arven fra Thorvald – det som skapte det politiske idolet fra Oslo vest. Jeg har møtt kvinner i min generasjon som etter et par rødvin på lørdagskvelden erklærer sin dype forelskelse. Mens deres barn knapt vet hva «Jensemann» eller står for i norsk politikk, men derimot ler litt av generalsekretærens engelskuttale.

Dessuten må vi huske at finansministerstillingen i seg selv ikke tradisjonelt er den mest fremskutte posisjonen som medieyndling i vårt land. Dem vi husker best fra vår samtid, Halvorsen, Jensen, Vedum, har alle først og fremst blitt profilerte fordi de var partiledere og fra et annet parti enn statsministeren. Finansministre har stort sett hatt sine «fifteen minutes of fame» når de legger frem budsjetter, men det skal selvsagt ikke utelukkes at Støre vil ønske Jens........

© Tønsbergs Blad