Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I disse dager driver regjeringen et hyperaktivt skytteldiplomati i Brussel – og alle andre steder i verden Norge finner noen å snakke med – for å skape forståelse for at vi må inkluderes i EUs rammeverk for å svare på de amerikanske tollsatsene som Trump har signalisert.

For å oppsummere: det er ikke USAs straffetoll som vil ramme oss aller verst, bare 3 prosent av vår eksport går over Atlanteren. Katastrofen for norske eksportbedrifter inntrer når Norge holdes utenfor den tollmuren som EU vil bygge rundt unionens 27 medlemsland. Skulle det skje, vil mer enn 80 prosent av vår eksportproduksjon slite. Et slik scenario er faktisk mer enn sannsynlig, for EU kan ikke uten videre «pick and choose» blant land de liker å handle med. Og så mye vi enn måtte være forundret over det – EUs toppolitikere går ikke rundt og tenker på vårt ve og vel døgnet rundt.

NATO kan splittes

Langt verre er det troløse og illojale utspillet fra triumviratet Trump, Vance og Hegseth som har utspilt seg de siste dagene. Å utestenge Europa fra fredsforhandlinger mellom Ukraina og Russland er av mange årsaker et dårlig valg for amerikanerne, og kan på lengre sikt føre til en alvorlig svekkelse, kanskje splittelse, i NATO.

Dette bryter selvsagt med amerikansk alliansepolitikk i kjølvannet av andre verdenskrig, men vi bør huske at i et lengre perspektiv har tiden etter 1945 vært et unntak snarere enn regelen helhjertet å støtte «vår side» i sikkerhetspolitikken. Landet har i utgangspunktet hatt en grunnleggende skepsis mot å blande seg inn i europeiske konflikter. Landet gikk inn, både i første og andre verdenskrig, med ryggen først og etter at krigene hadde rast i lang tid. Det var først da USAs egne interesser, både økonomisk og militært, ble satt alvorlig på prøve at de amerikanske styrkene ble mobilisert.