menu_open Columnists
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close

Noe dystert er på vei i norsk politikk

7 7
17.01.2025

MAKT

Jeg vil gå for det forverrede forholdet mellom LO og NHO.

Avtalen for inkluderende arbeidsliv ble første gang inngått i 2001 etter en periode med unormalt stigende sykefravær. Året før hadde et utvalg, ledet av den tidligere Ap-statsråden Matz Sandman levert en offentlig utredning om temaet. Mange har sikkert glemt at det da ble det foreslått å senke utbetalingen av sykepengene til 80 %. At Ap tapte valget i 2001 har vært knyttet til at statsminister Jens Stoltenberg signaliserte at han ville gå videre med ideen. Tiden som fulgte er historien om dragkamp mellom LO og Ap som blant annet resulterte i at LO-lederen Gerd-Liv Valla måtte gå av etter at hun – foran statsministeren – var blitt stemt først i en kåring av «landets mektigste person».

Styrkeforholdet innad i arbeiderbevegelsen på denne tiden hadde hele tiden sykelønnsordningen som bakteppe. De borgerlige partiene forsøkte seg noen ganger på nye forslag, men ga seg fort når LO raslet med våpnene. Det som i 2024 skjedde da LO trakk seg fra forhandlingene om en ny IA-avtale 4. desember (og fem dager senere brøt samarbeidet med NHO) kan forstås som en forlengelse av utviklingen siden 2001. Men det er mer dramatisk nå, det kan være selve grunnbjelken i norsk økonomi ­­– trepartssamarbeidet – som står på spill.

Da LO forlot forhandlingsbordet med arbeidsgiverne ble de tre andre arbeidstakerorganisasjonene sittende igjen. LO-lederen var usedvanlig krass etter bruddet. Selv ikke under de mest bombastiske og frittalende LO-lederne er det tidligere brukt vendinger som «Høyre kan bare pakke sammen» og «de (borgerlige) skal få merke hvilken makt LO har!» Vanligvis har tonen mellom forhandlingspartnerne vært preget av stor kompromissvilje. Denne gang er uforsonlighet en bedre beskrivelse. Hvorfor er vi kommet dit?

Noen har pekt på at ordbruken mer er et uttrykk for LOs avmakt enn makt. Mye kan tyde på at dette er riktig. Noen tall er viktige: 2023 var det første året der de tre organisasjonene UNIO, Akademikerne og YS til sammen har en større medlemsmasse enn LO. Organisasjonsgraden i Norge synker jevnt, nå er det bare Akademikerne som har vekst.

Samtidig som oppslutningen om Ap har sunket til rundt 16–17 prosent, har andelen av LOs medlemmer som........

© Tønsbergs Blad