Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

1. mai er en kampdag, men også en dag å feire!

For å markere at vi, arbeiderbevegelsen, bygde landet for de mange og ikke for de få. En dag for både kamp og feiring, men også en dag for solidaritet. Med kampene fagbevegelsen har kjempet fikk vi et arbeidsliv hvor ingen skulle stå med lua i hånda, men være trygget av lovene og av sterke fagforeninger. Et arbeidsliv for de mange, ikke for de få.

Vi må aldri tvile på at samfunnet kan bli bedre. Det har fagforeningenes historie vist oss gjennom konkret politisk handling i over 100 år. Mange kamper er vunnet, seiere som er viktige for våre medlemmer, men som til stadighet er under press. Dette gjelder spesielt for de med de laveste lønningene og for de deltidsansatte.

En av 1. mai-dagens eldste paroler er «arbeid til alle». Vi ser nå i Tønsberg kommune at heltidsstrategien er i fare, dette på tross av endringer i Arbeidsmiljøloven som styrker retten til hel stilling. Heltid er viktig for å sikre ei lønn å leve av og en anstendig pensjon når den tid kommer. Det kan ikke være sånn at kommunens lavtlønnede grupper skal lide for dårlig kommuneøkonomi! For dette vil hovedsakelig ramme de kvinnedominerte yrkesgruppene hardest!

Vi lever i en dyrtid med økte priser og renter som er utfordrende for mange av våre medlemmer, mange har ikke en bufferkonto å låne fra eller en livsledsager å støtte seg på. Derfor er en hel stilling og ei lønn å leve av en av Fagforbundets viktigste kampsaker.

«Callgirls»

Og så til høyresida som er opptatt av valgfrihet; For mange av våre medlemmer er ikke den valgfriheten reell. Jaget etter vakter for å nå full stilling skaper «callgirls» som hele tiden er avhengig av at arbeidsgiver ringer for å tilby en ledig vakt. Ikke bli en callgirl! Vi i Fagforbundet tar kampen for deg! Vi vet........

© Tønsbergs Blad