ARAMS VERDEN

Et stort forbehold, før vi dykker dypt inni dette kaninhullet. Nei, jeg mener faktisk, helt på ekte, uten å tilsminke situasjonen for HR eller andre som skulle lese dette – ikke min egen jobb. Jeg jobber i dag med å koordinere tolketjenester innenfor helsesektoren, slik at alle pasienter får den helsehjelpen de fortjener. Uten å måtte risikere at deres ønske om prevensjonsmidler ender opp med å nesten bety «irreversibel sterilisering», eller at livsviktig medisin forstås av pasient som frivillige kosttilskudd (helt ekte historier fra pasienter på sykehus i Norge).

I motsetning til mange av jobbene jeg nevner senere, har denne trygge rammer – og et veldig tydelig samfunnsoppdrag.

Det er det mange jobber som dessverre ikke har.

Jobber som samfunnet tidligere tenkte at kan læres bort på et par timer, krever i dag at søkere har mastergrader og flere års erfaring. Dette er ofte et minimum som sikrer at unge i det hele tatt bli kalt inn til intervju. Hvis man da heller må ta til takke med å jobbe som telefonselger som forsøker å prakke på folk unødvendige kosttilskudd, sier det seg selv at samfunnsoppdraget og meningen med den jobben er ganske begrenset. Dette er dessverre realiteten for en stor andel unge på arbeidsmarkedet i dag.

Mitt poeng er derimot absolutt ikke at jobber som ikke krever utdanning er drittjobber, men de ender opp dessverre ofte opp med å bli det av en rekke faktorer. I desperasjonen etter å få seg en jobb, takker vi unge nemlig ja til mye rart. Et ikke så hypotetisk eksempel som er tatt ut av livet til en 22-åring jeg kjenner (som selvfølgelig har gitt meg lov til å bruke........

© Tønsbergs Blad