Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For mange unge er situasjonen spesielt alvorlig, når vi ser at over 114.000 unge voksne, nesten hver sjette person mellom 20 og 29 år, ikke deltar i arbeidslivet eller utdanningssystemet. Dette er ikke bare statistikk, men det er mennesker som kanskje har mistet fotfestet, men ikke potensialet.

Pandemien satte dype spor i samfunnet, og særlig blant ungdom. Da skolene stengte, fritidstilbudene forsvant og den daglige strukturen ble borte, mistet mange retningen. År som skulle vært preget av læring, vennskap og fremtidstro, ble fylt med isolasjon og usikkerhet. Nå står vi overfor en generasjon unge som jeg ser føler seg glemt og overlatt for mye til seg selv.

Men dette er ikke en tapt generasjon, tvert imot er dette en ressurs vi ikke har råd til å overse. Det er mange av de som har verdifull kompetanse, spesielt innen IKT og teknologi, som Norge sårt trenger. Som partileder i Industri- og Næringspartiet (INP) setter jeg individet i sentrum og ønsker et samfunn der alle får muligheten til å bidra og lykkes.

Vi må ta vare på flokken

I gode samfunn tar vi vare på hverandre. Fellesskapet har et spesielt ansvar for å hjelpe dem som faller utenfor. Jeg mener at et godt samfunn måles etter hvordan vi tar vare på hverandre, hjelper hverandre og sørger for at enkeltmennesket føler trygghet, tilhørighet og aksept.

Jeg vil at de med lavest trygt får trygd nok til å klare seg mye bedre. Ingen trygdede i Norge burde måtte leve i fattigdom. For meg er også familien en av de viktigste hjørnesteiner i vårt felleskap.

Hvordan kan vi da være en pådriver mot utenforskap?