Vi får ikke nok til å leve, men blir straffet for å jobbe
Dette er en kommentar. Teksten gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Som masterstudent og nyhetsjournalist i Studvest er det lite tid til jobb på siden. Likevel blir man nærmest tvunget til å ha en deltidsjobb, når man i byer som Bergen og Oslo må bruke 60–70 prosent av støtten til husleie alene. Det er ikke mye rom igjen for uforutsette kostnader, sosiale aktiviteter eller sparing.
Selv om Lånekassen øker støtten med noen hundrelapper årlig, spises det raskt opp av inflasjon og økte boutgifter. Studentøkonomien har i praksis blitt dårligere de siste ti årene.
Lånekassen er fullstendig klar over at de ikke gir oss nok støtte til å leve. Det er nettopp derfor studenter med dysleksi og andre utfordringer mottar ekstra stipend, fordi de ikke har kapasitet til å jobbe ved siden av studiene. Men er ikke det en indirekte indikasjon til at vi andre «må» jobbe for å klare oss?
Problemet er at Lånekassen på samme tid straffer oss for å jobbe for mye. Dersom man har en litt høyt lønnet jobb eller en for høy........
