Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tre unge menn, siktet for drapsforsøk, ble løslatt kort tid etter. I dag går de fritt rundt i samme by som sitt offer – som om ingenting har skjedd. Samtidig famler Sandefjords politikere etter svar, og en hel by stiller det eneste logiske spørsmålet: Hvordan er dette mulig i Norge i 2025?

Når samfunnet glemmer den som blør

I hver debatt om ungdomsvold brukes mest tid på gjerningspersonene: deres rettigheter, traumer og «trange kår». Offeret havner nederst i notatene, som en parentes. Slik blir offeret dobbelt rammet – først av kniven, så av et rettssystem som beskytter angriperen mer enn den angrepne

«Trangboddhet» er ikke forklaringen

Noen skylder på fattigdom og trange boliger, som om kvadratmetere automatisk driver folk til vold. Men Per-Olof Wikströms omfattende PADS -studie(Peterborough Adolescent and Young Adult Development Study) viser noe annet:

Rundt 70–80 % av variasjonen i ungdomskriminalitet kan forklares med personlig moral og selvkontroll – altså indre verdier og normer, ikke levekår alene. De som har en indre motstand mot lovbrudd, begår nesten aldri kriminalitet, uansett hvor de bor.

De som derimot moralsk aksepterer vold, har 5–10 ganger større risiko for å begå lovbrudd, selv om de bor i de samme blokkene som lovlydige jevnaldrende.

Wikström sier det klarest selv:

“What matters most is who you are, not just where you are.”

Å peke på trangboddhet som hovedforklaring på knivstikking er derfor både faglig feil og moralsk resignert. Det fritar individet for ansvar, og kveler behovet for kulturdebatt.

Vold hjemmefra – ikke fra samfunnet

© Sandefjords Blad