Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Formuesskatten – hvem rammes egentlig?

Formuesskatten er en skatt på netto formue over en viss terskel og betales av privatpersoner, ikke av selskaper. Det betyr at den hovedsakelig påvirker personer med store formuer, ofte eiere av store bedrifter eller de med betydelige investeringer i eiendom og finansielle verdier.

Formuesskatten har en progressiv struktur, hvor de aller rikeste i prinsippet betaler mest. Skattesatsen er 1 % for formuer over bunnfradraget, og 1,1 % for formuer over 20 millioner kroner. I 2024 var bunnfradraget satt til 1,7 millioner kroner per person (3,4 millioner for ektefeller). Dette betyr at vanlige lønnsmottakere og folk med moderate sparepenger ikke betaler formuesskatt i det hele tatt.

En vanlig kritikk mot formuesskatten er at den rammer bedriftseiere som har verdier bundet i selskapet («arbeidende kapital»), men lite kontanter for å betale skatten. Imidlertid unngår eiere av små foretak, med beskjedne verdier bundet i selskapet, i stor grad denne skatten. I tillegg nyter små og mellomstore bedrifter godt av fradragsordninger og andre skattefordeler som reduserer den økonomiske belastningen formuesskatten hevdes påføres eierne:

Fritaksmetoden: Norske selskaper betaler ikke skatt på utbytte eller gevinster fra eierandeler i andre selskaper, noe som gir stor fleksibilitet for vekst og reinvestering.

Avskrivningsregler: Bedrifter kan trekke fra kostnader på investeringer i utstyr, maskiner og bygg, noe som reduserer skattebelastningen.

Innovasjons- og støtteordninger: Staten tilbyr støtte gjennom blant annet SkatteFUNN, Innovasjon Norge og ulike regionale utviklingsmidler, noe som gir særlig gode vekstvilkår for SMB-er. I tillegg har bedriftseiere ofte mulighet til å tilpasse eierskapet eller strukturere økonomien på en måte som reduserer formuesskatten.

I de tilfeller bedriftseiere tar ut utbytte for å dekke formueskatten, påpekes det at utbytteskatt beskattet lavere enn lønnsinntekt. Dette gjør at det totale skattebidraget samlet sett er i bedre harmoni med hva lønnsmottakere må betale.

Det først og fremst personer med store personlige verdier – de aller rikeste, som ofte fremstår som null-skatteytere, og dermed ikke betaler inntektsskatt – som betaler store beløp i formuesskatt. Men dette er uansett beskjedent prosentvis i forhold hva til den alminnelige skattebetaler i inntektsskatt.

Hvorfor har vi formuesskatt?

Formuesskatten er en viktig del av det norske skattesystemet fordi den bidrar til omfordeling og finansiering av velferdsstaten. Uten formuesskatten måtte staten skaffe inntektene på andre måter, for eksempel ved å øke inntektsskatten eller momsen, noe som ville rammet vanlige folk hardere.

© Sandefjords Blad