Tivolitomta: Byutvikling i Sandefjord i tro, håp og vitenskap?
Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det eneste de vet, er at kommunen må ha flere folk i arbeidsfør alder for å supportere en aldrende befolkning, og at det må finansieres med salg av boliger til seniorer i sentrum.
Politikerne og kommuneadministrasjonen har de siste årene visstnok gjennomført den mest involverende planprosessen i kommunens historie. Fortsatt vet de ikke hvordan. For så vidt ikke så rart, heller!
Men i formannskapet tirsdag, var det dessverre bare én politiker som visste noe. Frps Cathrine Andersen var klar og god. Mens de andre politikerne i formannskapet trodde at den detaljerte oppskriften (les: områdeplanen) for brød ville føre til et festmåltid, så visste Andersen at en oppskrift for brød ti av ti ganger faktisk blir brød.
Ingenting er visstnok uprøvd i denne prosessen. Til og med spørreundersøkelser blant byens ungdom er gjennomført. Smart: La oss spørre ungdom som skal videre her i livet. Unge mennesker som må flytte for å få seg utdannelse og erfaring. Er det viktig å spørre dem? Hva, er det de virkelig ønsker seg? Er det viktig å vite det? Eller, tror noen at en digital høyskole og fjernundervisning er nok?
Er det egentlig så viktig å vite hva de ønsker seg i utgangspunktet? De aller fleste av dem har jo ikke peiling på hva de driver med om fem til ti år? Og i hvert fall ikke hvor de bor. Er målet å gjøre Sandefjord så hipt og kult at de blir værende i kommunen for å ta seg oss gamle? Hvis alle på landets største videregående skole blir værende igjen i kommunen, så er jo saken løst på få år. Hvis det er jobb til dem da?
Hva med å etablere kunnskap om behovene til dem som forlot Sandefjord for fem,........
© Sandefjords Blad
