Tivolitomta: Jeg forstår engasjementet, men vi har ikke råd til å la den stå tom
Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det å sitte på utsiden av rådhuset og se inn vinduene føles rart, og samtidig litt forfriskende. Nå får jeg virkelig kjenne på kroppen hvordan det er å stå utenfor viktige prosesser som potensielt sett har store konsekvenser for byen og bybildet. Jeg forstår engasjementet, og jeg ser hvorfor det er så stort!
Det har blitt etterlyst flere unge stemmer inn i debatten, men det ser ikke ut til at mange føler kallet for å bidra. Kan det være fordi mange i alderen 25-45 er opptatt med slike ting som jeg bedriver tiden min med i disse dager? Mens man står midt oppe i problematikken gulp, gråt, for lite søvn, klesvask, husvask og amming samtidig som to andre barn skal ha sine behov dekket, hunden må luftes, gjengen må ha middag og jammen var det ikke foreldremøte i kveld også.
Da blir lysten til å engasjere seg i en heller fiendtlig debatt svært liten. Jeg er ikke sikker på om de som står fremst i frontlinjen mot en utvikling av tivolitomta ser det selv, men det er en meget hard retorikk og en «jeg vet best» holdning som de færreste egentlig gidder å bruke tid på.
Det å konsekvent være imot en utvikling uansett hvor i byen det gjelder er selvfølgelig helt ok, men når meningene og underskriftskampanjene blir så kraftige som i mange av de siste prosjektene i byen er det faktisk ikke helt enkelt å komme med motsvar.........
© Sandefjords Blad
