Den lever i oss, uansett hvor vi bor. Når flere vender tilbake til det som ble tatt fra dem, må vi møte det med åpenhet og ikke skepsis. Det er et tegn på at samisk identitet lever, gjenoppdages og får nytt språk og rom.

Det burde vi ønske velkommen.

Derfor er det vanskelig å lese Aina Borchs innlegg uten uro. Hun beskriver utviklingen der flere sametingsvelgere bor i sør som en slags ubalanse i det samiske demokratiet. Men samisk tilhørighet er ikke geografisk. Det er ikke en følelse man mister når man krysser Saltfjellet. Mange har flyttet sørover, noen frivillig, andre som følge av fornorskingsprosesser eller økonomisk nødvendighet. Mange er født i sør, men bærer med seg språk, minner, tilknytning og kultur. Samiske liv finnes også der.

Les også: