Men det er én ting å fortelle sin egen historie. Det er noe annet å bruke den historien som bevis mot samepolitikk, fornorskning og samiske rettigheter.

Derfor må noen ting ryddes opp i.

Hellesvik skriver at hans historie ikke er spesiell. Han mener den ligner historien til svært mange barn og barnebarn av samisktalende foreldre og besteforeldre i Troms og Finnmark etter krigen: De lærte ikke samisk. Han skriver også at han ikke kjenner til en eneste person i sin generasjon i Loppa som lærte samisk.

Det kan godt være riktig for hans miljø. Men så kommer det viktige spørsmålet: Hva viser det?

Hellesvik bruker dette som argument for at det kanskje ikke var fornorskningspolitikken som var hovedårsaken til språktapet. Men det kan like gjerne vise det motsatte. Når et språk finnes hos besteforeldrene, men ikke blir overført til barna og barnebarna, da har noe skjedd. Det er ikke nok å si at barna ikke lærte språket fordi de voksne ikke snakket det til dem. Det blir som å forklare at et hus brant ned fordi det tok fyr. Det store spørsmålet er hvorfor det tok fyr.

Hvorfor sluttet samisktalende voksne å snakke samisk til barna sine?

Hellesvik skriver at vi ikke vet dette, og at mangelen på en stor spørreundersøkelse gjør at saken er overlatt til spekulasjon og «samepolitisk motivert vulgærpropaganda». Det er en sterk påstand, men den holder ikke.

Vi vet ikke alt om hver enkelt familie. Men vi vet mye om samfunnet rundt familiene. Vi vet at norsk var skole-, stat-, kirke-, arbeids- og fremtidsspråket. Vi vet at samisk i mange områder hadde lavere status. Vi vet at mange opplevde skam, press eller nyttehensyn knyttet til språkvalg. Vi vet at fornorskningen ikke bare var en idé, men en langvarig politikk og samfunnsprosess. Sannhets- og forsoningskommisjonen ble nettopp opprettet for å granske fornorskingspolitikken og uretten mot samer, kvæner/norskfinner og skogfinner. Den leverte sin rapport til Stortinget i 2023.

Det betyr ikke at hver eneste familie tok samme valg av samme grunn. Noen valgte norsk fordi det virket praktisk. Noen gjorde det fordi de ville beskytte barna. Noen gjorde det fordi samisk var blitt sosialt vanskelig. Noen gjorde det fordi de selv var blitt formet av skolen, kirken, staten og lokalsamfunnet. Men nettopp dette er fornorskningens virkemåte: Den gjorde norsk til det trygge og naturlige valget.

Hellesvik peker på modernisering,........

© Ságat