Jeg søkte en gang jobb i en samisk barnehage. Jeg er jo samisk – jeg forstår, jeg kan lese og skrive – men jeg snakker ikke språket. Det var et krav, og jeg ble avvist. Jeg forsto hvorfor. Men samtidig kom den gamle følelsen tilbake – at jeg ikke var samisk nok.

Også ellers i samfunnet kjente jeg på annerledesheten. Men da var jeg for mye same. På juleballet på videregående pyntet jeg meg i kofta. Jeg følte meg så fin! Kvelden gikk – og ingen snakket med meg. Jeg merket avstanden. Den kvelden pakket jeg bort kofta.........

© Ságat