Jeg har ikke kritisert statssekretæren, slik det kommer frem i flere innlegg i iFinnmark og på nrk.no, men statsminister Støres ekskludering og diskriminering av samisk språk i maktens korridorer, der Ap alene bemanner og leder hele statsapparatets øverste styre der politikken formes, også statens urfolks-/samepolitikk.

Jeg er samtidig skremt, men ikke overrasket, over alle negative holdninger og motforestillinger som er kommet frem i media og på facebooksiden til iFinnmark etter mitt innspill om at samisk språk må være inkludert i det øverste politiske nivået i Norge, i regjeringen, i en stat som har to offisielle språk med nasjonal status, samisk og norsk, og som er tuftet på territoriet til to folk, samer og nordmenn.

Jeg har ikke satt søkelys på noen sin politiske kompetanse eller bakgrunn, men på valget av at en statssekretær for samiske saker ikke skal ha samisk språkkompetanse.

Politikere, også samepolitikere, som har ytret seg i media kan ikke ha lest hva jeg har kommentert. De har satt søkelys på at jeg mobber, på grunn av meg er Karasjok på toppen av mobbing, jeg mener at kun folk i indre strøk vet best, samisk språk lider på grunn av meg og at jeg representerer trussel for det samiske språket, samepolitiske saker er forbeholdt samisktalende mennesker, at jeg ikke vil gi plass til samer som ikke kan norsk i rikspolitikken, jeg mener at statssekretæren for samiske saker ikke er samisk nok eller god nok same og jeg som samisk språklig diskvalifiserer norskspråklige samer fra å mene noe om samepolitikken m.m.

Dette er, slik jeg ser det, avsporingstaktikk. Ingen av dem har kommentert kritikken min om at statsministeren ekskluderer og nedvurderer samisk språk i regjeringen, et språk som er et av to offisielle språk i staten Norge, og som også er et truet språk.

Jeg har ikke ytret noe om verken kvænsk, eller manglende politisk kompetanse i det arbeidet den nye statssekretæren skal utføre, eller at ingen er samisk nok, eller at samepolitiske saker er forbeholdt bare samisktalende. Disse utsagnene må de ta på sin egen kappe, og argumentene deres faller på sin egen urimelighet.

At statsminister Støre skulle ha stilt opp i Dagsnytt 05.02. d.å., hadde vært en selvfølge. Den nyutnevnte statssekretæren som deltok, kunne da ikke svare for Støres valg. Hun forsvarte valget av seg selv og sin rolle, som ikke hadde noe med min kritikk å gjøre, og det ble dessverre ingen debatt om Støres ekskludering av samisk språk.

At en sak om at statsministeren ekskludere samisk språk i regjeringen, vårt hjertespråk, og å gjøre den usynlig i det offentlige rom skulle føre til angrep på meg og tillegge meg motiv som jeg ikke har, og som er helt ute av proporsjoner, hadde jeg nok ikke forventet meg.

Men jeg ser at Støre i ettertid er ute i media og forsvarer sitt valg av statssekretær, og det har han selvfølgelig........

© Ságat