Vi trenger et nytt kulturbegrep for å kunne snakke forståelig om fornorskningens sår - og den dobbelte samiske smerten.

Hva mener vi egentlig med kultur? De fleste tenker på det synlige: Samisk kultur er kofte, språk, reindrift, joik og duodje. Det er den tradisjonelle måten å forstå kultur på, slik antropologen Edward B. Tylor definerte det i 1871 – kultur som kunnskaper, trosformer, kunst, skikker og ferdigheter.

Denne definisjonen har vært det faste referansepunktet i over hundre år. Men den beskriver bare det vi ser på overflaten.

Den forklarer ikke hvorfor folk handler som de gjør, hvorfor konflikter oppstår mellom grupper som bor tett på hverandre, eller hvordan fornorskningen kunne gjøre så stor skade. Skal vi forstå det, trenger vi et dypere kulturbegrep.

Kultur har tre nivåer

Organisasjonspsykologen Edgar Schein deler kultur inn i tre nivåer. Det første er artefakter - det synlige og hørbare: klær, språk, bygninger, seremonier, kunst. Det andre er verdier og normer - det folk sier de tror på: rettferdighet, likeverd, frihet.

Men under alt dette ligger det tredje og dypeste nivået: De grunnleggende antakelsene. Dype, ofte ubevisste forestillinger om virkeligheten og om alle tings beskaffenhet. De er så selvfølgelige for oss at vi sjelden setter ord på dem.

Det som gjør Scheins modell så kraftfull, er innsikten om at de tre nivåene ofte er i innbyrdes spenning. En nasjon kan ha uttrykte verdier om likeverd, mens de grunnleggende antakelsene forteller noe helt annet.

Norge erklærte seg som en rettferdig nasjon, men den underliggende antakelsen var at samisk kultur var primitiv og måtte erstattes. Denne motsetningen er ekstremt vanskelig å oppdage innenfra, nettopp fordi grunnleggende antakelser er ubevisste.

Hvis du vokser opp i et samfunn der alle tar for gitt at samisk er et døende språk uten fremtid, oppleves ikke dette som et standpunkt – det oppleves som en selvfølgelighet, omtrent som at vannet er vått.

Fornorskningen var effektiv fordi den opererte på alle tre nivåene samtidig. På artefaktnivå fjernet man synlige samiske uttrykk – stedsnavn, språk i skolen, klesdrakt. På verdinivå formulerte man eksplisitte mål om assimilering.

Men den virkelig ødeleggende virkningen skjedde på nivå tre: Man plantet en grunnleggende antakelse om samisk mindreverdighet som ble så selvfølgelig at den til slutt ble overtatt av samene selv.

Sannhets- og........

© Ságat