La oss begynne med det åpenbare: Når en ung kvinnelig artist og miljøaktivist omtales som «vakker», «same» og «nasjonal kjendis» før hun kritiseres for sitt politiske engasjement, er det ikke analysen som styrer pennen. Det er instinktet til å plassere henne. Ikke i landskapet hun forsøker å verne, men i en gammel fortelling om hvem som har rett til å mene noe offentlig.

Artikkelen «Musikkindustrien, naturen og Ella Marie» forsøker å være en teknologisk virkelighetssjekk. Men under de mange avsnittene om datasentre og sjeldne jordarter, stiger en velkjent lukt opp mellom linjene – den mannssjåvinistiske odøren av nedlatenhet forkledd som fornuft.

Det er ikke første gang en kvinnelig frontfigur i en sosial bevegelse........

© Ságat