Sametingets geografiske og demokratiske problem?
Men i takt med sentraliseringen i Norge og økende fraflytting fra distriktene, står vi overfor nye utfordringer: Hva skjer når stadig mer av den politiske makten i Sametinget flyttes ut av både samiske kjerneområder og ut av det tradisjonelle samiske bosetningsområdet Sápmi?
I dag er det byene som dominerer samemanntallet i nesten alle valgkretser. I Nordre valgkrets er Alta størst, i Gáisi er det Tromsø, i Vesthavet er det Bodø, i Sørsamisk er det Trondheim – og i Sør-Norge er det Oslo som har flest manntallsførte. Bare i Østre og Ávjovárri er det de tradisjonelle samekommunene Tana og Kautokeino som har flest.
Samiske velgere flytter, som alle andre, til byene – og særlig til hovedstaden. Sør-Norge er nå den største valgkretsen med sine sju mandater. Det er en naturlig del av samfunnsutviklingen. Men samtidig utfordrer det balansen i det samiske demokratiet: Representasjonen i Sametinget følger hvor folk bor – ikke nødvendigvis hvor samisk språk og kultur og levesett fortsatt står sterkt.
Ja, alle samer har individuelle rettigheter, men........
© Ságat
