Motstandernes virkelighet er verken vindmøller eller parker, men vindturbiner og industri som raserer naturen og dreier seg verken om klimatiltak eller «det grønne skiftet» som skal redde kloden vår. Men ganske enkelt om en godt kamuflert løgn slik at økonomisk vekst kan fortsette uhindret sammen med økende forbruk.

Nå øker skepsisen til dette «klimatiltaket» i befolkningen. Ikke som vår regjering med Brenna i spissen mener, at det skyldes et «stemningsskifte» i befolkningen, og at vi må se å bli kvitt denne «vantroen».

Vi som i årevis har vært opptatt av å formidle fakta om raseringen av natur, som produserer ustabil elektrisitet som ingen har bruk for, og som bare kan brukes med tilsvarende mengde balansekraft begynner å få gehør for våre argumenter. Det som blir forklart som stemningsskifte av styresmaktene, er ganske enkelt at sannheten trenger seg frem.

Det handler ikke om et populistisk medlemsfiske, men om innsamlede vel dokumenterte fakta om vindkraft gjennom mange år. Det viktigste er å vise at det ikke har noe med klimatiltak å gjøre, men om penger. De store subsidiene som staten bevilger til bygging av vindkraft har et par ting til felles; de havner i lomma på utenlandske investorer i skatteparadis, og raserer store områder med uberørt natur.

Naturen kunne klart den klimakampen helt gratis hvis den bare fikk være i fred. Men det er det ingen som tjener raske penger på.

Og ikke havner verken Støre eller Norge i kritthuset til EU heller.

Hele denne satsingen på vindkraft på land er en nøye planlagt og gjennomført løgn, med klimasatsing som begrunnelse og pressmiddel. Alle impliserte håndterer løgnen med den største selvfølgelighet. Når motstanden stiger i befolkningen på grunn av at sannheten trenger seg frem, må det øyeblikkelig bortforklares.

Statsråd Terje Aasland har foretatt en rundreise til en rekke motvillige kommuner for å presse igjennom vindkraft, men har møtt protester over alt. Tross dårlig kommuneøkonomi. Aasland har svart med å «varsle tiltak» mot oppsetsige kommuner som ikke sier ja til........

© Ságat