Arealkonflikter og nasjonal handlingsplan mot samehets
Arealkonflikter har fulgt tamreindrifta fra den spede begynnelsen på 1500-tallet. Først internt. Når flokkene trengte mer plass måtte utøverne bli enige om praktiske ordninger slik at den daglige drifta fungerte, som regel ble det ordnet uten at kongen måtte gripe inn.
Med tida ble reinflokkene større og flere, og krevde utvidelser av beitearealene. Reindrifta beveget seg fra vidda og nedover dalene, til fjordene og ut på øyene. Der møtte de den delen av folket som ikke hadde satset på reindrift, men jordbruk, sanking, fangst og fiske. Arealkonfliktene tok der form som næringskonflikter. Imidlertid kunne uenigheter stort sett løses lokalt.
Før i tida produserte kystfolket, jordbrukerne og reindrifta varer som alle hadde bruk for. Handelen blomstret når folk møttes under flyttingene mellom årstidsbeitene. Ungdom møtte hverandre, forelsket og giftet seg.
Denne handelsmessige avhengigheten, og de familiære båndene ga alle parter kunnskap om hverandre og grunn til gjensidig respekt. Samarbeid ga fordeler. Den gjensidige nytten ga sterke motiver til å løse konfliktene på laveste nivå.
Tid, utvikling og indstrialisering har endret samfunnet. De gamle møteplassene for handel og forelskelser er borte. Nå bruker man butikker, verksteder, netthandel og datingapper.
Næringene er mekaniserte og selvgående. «Nordsjøsyklus» er tatt i bruk og reindriftsutøvere i Finnmark kan gjerne ha bostedsadresse i Oslo. Den direkte avhengigheten og nytten mellom kystfolket, jordbrukerne og reineierne er redusert til nesten null.
Med det har både kunnskapen og respekten for de andre forvitret. Motivasjonen........
© Ságat
