På 1970-tallet startet skoledirektøren i Finnmark et prosjekt kalt «Lokalsamfunnet i skolen». Bakgrunnen for prosjektet var at alle lærebøker var utformet i sør, og alle eksempler som ble brukt i dem, angikk forhold langt utenfor vårt område. Lærere som hadde arbeidet i fylket en tid, med forskjellig faglig bakgrunn, ble tilknyttet prosjektet for å utforme emnehefter. Til sammen ble flere enn 30 hefter utgitt. Jeg deltok i redaksjoner og fikk i oppdrag å skrive to hefter, det ene var Finnmark i krig, utgitt i 1984.

Da jeg startet innsamling av folkeminner i 1969, oppdaget jeg at det var stor interesse for krigshistorien. Jeg tok utdanning i historie for å gjøre arbeidet faglig forsvarlig. Fra 1989 arbeidet jeg som frilans, med en plan om å samle historia om deporteringa og overvintringa i hele området og skrev boka Fortiet fortid som kom i 2008.

Vi kan ikke la en meget sårende påstand, Ratkes og trebindsverkets antakelser, være ettermælet til soldatene fra Vest-Finnmark. Finnmark fortjener en objektiv og kildebelagt historieskriving

Jeg fikk verdifull hjelp med intervju i Nord-Troms av blant andre mine venner Oliver (1929 – 2024) og Ole Jan Knutsen, Burfjord, Edgar Olsen, Skjervøy og Thorleif Lyngstad, Birtavarre.

Var med i sentrale utvalg og foreninger, blant andre Norsk kulturråd, utvalg tilknyttet Forsvarsdepartementet og i 10 år i styret for Landslaget for lokalhistorie. Brukte reisene i sør til også å samle opplysninger om bosteder 1944 – 1945, spesielt for institusjoner, hvor folk som døde, ble gravlagt og intervju med deporterte, som ikke vendte tilbake.

Det har vært mitt mål at finnmarkingenes krigsinnsats skal få sin fortjente plass når landets krigshistorie skrives, og at den skal skrives så korrekt som mulig.

Deler av Nord-Troms og Finnmarks innbyggere ble før krigen beskyldt for å være naive og potensielle overløpere, femtekolonister, gjennom Arthur Ratkes artikler i Morgenbladet i 1935, og boka Finsk fare for Finnmark, 1936.

Men, fra april til juni 1940, kjempet kvæner, samer og andre unge menn fra Nord-Troms og Vest-Finnmark, sammen med soldater i andre avdelinger, i de lengste kampene mot okkupantene i vårt land. Finnmarkinger deltok i viktig og avgjørende motstandsarbeid under krigen, som partisaner og i spionasjen mot tyskernes viktigste flåtehavn fra 1943, i Altafjorden. Omkring 1.500 kvinner og menn, som hadde unngått deportering, meldte seg frivillig til Finnmarkskrigen fra november 1944 til mai 1945. Mange veteraner fra 1940, deltok i de........

© Ságat