Grønland har gått fra bortgjemt avkrok til å være på alles lepper. Det skal selvsagt Donald Trump ha æren og skylda for etter sine oppsiktsvekkende utsagn om å kjøpe Grønland.

Hans brutale framferd i utenrikspolitikken har skremt og vekket opp en hel verden. En befriende «wake up-call» kalte den danske forsvarsministeren det, som nok må kunne kalles skjønnmaling.

Nå viser en fersk måling at grønlenderne slett ikke vil bli amerikanske, i den grad noen andre enn Trump senior og junior har trodd det.

Vel så sannsynlig som at Trump kjøper Grønland, er at båndene til Danmark løsner og amerikanerne styrker sin tilstedeværelse.

11. mars er det lyst ut valg på Grønland, og alt tyder på at selvstendighet blir den dominerende saken.

Les også Derfor vil Trump kjøpe Grønland

Grønlands forhold til Danmark er spesielt. Sammen med Færøyene utgjør de det danske riksfellesskapet. Begge landene har selvstyre, men utenriks- og pengepolitikken styres fra Danmark.

Men det er mye som har skurret i relasjonen.

Årlig mottar Grønland et blokktilskudd som tilsvarer halve statsbudsjettet. Danskene betaler naturlig nok for forsvaret, og mange reiser til Danmark for å få utdanning og helsetjenester.

Lenge har innbyggerne ønsket selvstendighet. Det er et standpunkt som de fleste på øya deler, men det er like fullt en stor forskjell.

De pragmatiske mener at selvstendighet er et mål på sikt. De ser at det er svært lite realistisk nå, og har heller ikke lagt mange pinner i kors for å gjøre det til annet enn godt snakk.

Undersøkelser viser at det store flertallet vil ha selvstendighet, men tallet faller dramatisk dersom det innebærer nedgang i levestandard.

Så er det de som mener dette helst burde skjedd i går. De hevder ofte at Danmark tjener mer på Grønland, enn omvendt.

Les også For en maktdemonstrasjon

Som på Færøyene er politikken på den enorme øya delt etter to konfliktakser. I tillegg til den klassiske høyre mot venstre, er selvstendighet en egen dimensjon, som skiller begge sidene........

© NRK