En dag for ganske nøyaktig fem år siden stod jeg på balkongen hos svigerforeldrene mine og nøt maisolen i ansiktet. På veien nedenfor løp en jente på kanskje fem etter moren sin. «Mamma», ropte hun, «mamma, vent!»

Moren stanset og lot datteren gripe hånden hennes. Og jeg satte meg på nærmeste stol og begynte å gråte. På det tidspunktet hadde vi vært gjennom fire IVF-forsøk. Alle fylt av håp, et håp som hver gang hadde blitt ødelagt av synet av det tomme, hvite feltet på en negativ graviditetstest. Ingenting er så kritthvitt som det feltet der du lengter etter å se en strek.

GRAVID MAGE: Selv avansert teknologi klarer ikke helt å etterligne prosessene i kvinnekroppen.

Alle som har trengt medisinsk hjelp for å oppfylle ønsket om å få barn, vet at det er å åpne døren til en stor og ukjent verden. Plutselig finner du ut hvor mange barn i omgangskretsen som har blitt til på samme måte. Plutselig hører du de andre historiene, om tårer og søvnløshet, sprøyter i magen og skjærende smertefulle egguttak.

De som sjelden nevnes, er de som prøver alt de kan.

Det som forundrer meg, er hvor liten plass disse menneskene har i fertilitetsdebatten som stadig ruller over landet. Den handler i overveldende stor grad om hvordan «vi», det vil si regjeringen, kongeriket, institusjonene, skal få folk til å velge å få flere barn, så velferdsstaten kan bestå litt til. Hvordan skal man overtale unge folk til å få barn? Hvordan skal man overtale de som har to fra før til å få det tredje?

De som sjelden nevnes, er de som prøver alt de kan. Som drømmer og lengter og gråter. Som blir oppblåste og humørsyke av alle hormonene, som har vanskelige samtaler med partneren om hvor mange flere IVF-forsøk til man kan ta seg råd til. Dette er ikke folk staten trenger å overtale til å få barn. Du finner ingen mer helhjertede støttespillere i prosjektet «få opp antall barnefødsler». Men får de nok hjelp?

BA OSS FÅ FLERE BARN: Daværende statsminister Erna Solberg.

Per i dag kan du få hjelp fra staten til tre IVF-forsøk hvis du og samboeren eller ektefellen din har hatt ubeskyttet sex i ett år uten at det har resultert i en graviditet. Du må også innfri visse medisinske og psykososiale krav, og ikke være for gammel.

Etter boken skal utredningen ikke ta mer enn 26 uker, og deretter kan det fort gå et par måneder før selve behandlingen starter.

Og det kan gå fort nedover.

Allerede her er det en utfordring. Hvis du er kvinne og over 35, kan alderen din være en vesentlig grunn til at du har fertilitetsproblemer. Og det kan gå fort nedover. Hvis du har forsøkt å få barn på den vanlige måten i ett år, og så skal bruke et halvt års tid på å utredes, og så skal vente et par måneder på behandlingsstart, kan du ha brukt opp mye av din fruktbare tid på å prøve og vente.........

© NRK