Det er et ubekvemt spørsmål som melder seg med jevne mellomrom. Det er: Hva gjør vi med det eksotiske?

De siste ukene er det Nasjonalballetten som har måttet klø seg i hodet, i forbindelse med oppsetningen av balletten «Don Quixote» fra 1869. Der er det nemlig det som opprinnelig het «Sigøynerscenen».

Men for å ta det fra begynnelsen.

Det spanske er også eksotisk i «Don Quixote». Her Leyna Magbutay, Alex Cuaros Joglar og Whitney Jensen.

Før globaliseringen og internett brakte gjorde folk til digitale naboer, var det populært med fortellinger og forestillinger som viste frem livet i andre land og verdensdeler. Det ble gjort gjennom leker og barnebøker, porselensfigurer og pyntegjenstander, balletter og operaer, filmer og romaner.

Disse historiene fremhevet ofte nettopp det som var annerledes og eventyrlig ved de andre. Mange av de som satt i publikum, forelsket seg i stedene historiene tok dem med til, det være seg den ville vesten, oldtidens Egypt, eller Arabias 1001 natt. Det var steder du kunne drømme deg vekk til.

Disse historiene fremhevet ofte nettopp det som var annerledes og eventyrlig ved de andre.

Samtidig hadde mange av disse historiene røtter i kolonitiden. I det århundret da mange av de klassiske fortellingene i kulturen vår ble til, 1800-tallet, var det ikke mange i Vesten som syntes det var noe problem at noen land holdt andre land som kolonier. Snarere ble det sett på som en edel oppgave. Europeerne, mente man, brakte først og fremst sivilisasjon og moderne fremskritt ut til folkeslag som ikke ennå hadde nådd samme nivå.

Ole Willy Falkhaugen er Don Quixote i balletten ved samme navn.

En konsekvens av dette er at andre folkeslag ofte ble beskrevet som i overkant sensuelle eller aggressive, mer styrt av følelser og av førmoderne riter, enn europeeren som betraktet dem. Også der beskrivelsen er full av beundring ligger dette ofte under og dirrer som et premiss.

Nå har de vestlige landene en betydelig andel borgere som har bakgrunn fra andre deler av verden. Det gjør at det jevnlig blir reaksjoner når filmer eller teaterforestillinger har et blikk på den andre som fremstår som eksotisk.

Også der beskrivelsen er full av beundring ligger dette ofte under og........

© NRK