Norge IDAG har flere ganger skrevet om barnevernet og uheldige sider ved rettssikkerhet for barn og foreldre. Vi får jevnlig tips om saker som virker totalt urimelige.

Det vanskelige med slike saker er at det forutsetter et omfattende journalistisk arbeid. Om vi bare skriver fra et perspektiv, gjør vi ikke jobben som journalister. Og vet vi bare hva den ene parten mener, kan vi ikke ha oversikt over de objektive fakta i saken, og om det i realiten er begått feil.

Utfordringen er at det ofte er taushetsbelagte emner det berører, og idetifisering av et barn på grunn av sammenhengen må selvsagt unngås.

Om vi skal skrive om en sak, trenger vi saksdokumenter for å forstå hva det dreier seg om. Og vi må høre begge eller alle, parter.

I en liten avis som Norge IDAG er det ikke alltid så lett å sette av ressurser til hele denne prosessen.

Men det som er klart, er at vi kan kristisere systemet for å ikke inneha gode nok rettssikkerhetsmekanismer. Og det er dokumentert at det flere ganger er skjedd grove feil i norsk barnevern. Bare se på alle gangene Norge er felt i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Så langt er det mellom 20 og 30 ganger.

Det er flere saker den siste tiden som har fått stor oppmerksomhet i sosiale medier, men mindre i nettaviser.

To mødre ble fengslet før jul, og begge satt inne til over jul. Den ene sitter inne fortsatt.

Onsdag 17. desember ble Charter-Svein, Svein Østvik, pågrepet sammen med en mor, Charlotte Pilar Cortes Skovly, og fire andre menn ved en barnevernsinstitusjon i Bærum. Alle ble siktet for hensynsløs adferd.

Østvik og mor forteller selv om hvordan politiet hadde sagt at de skulle snakke med de ansatte på institusjonen og ordne med at hun fikk hilse på sønnen.

Mens de stod og ventet på dette, ble de pågrepet av politiet. Østvik tilbrakte 24 timer på glattcelle på politihuset på Grønland. Mens mor ble arrestert og slapp ikke ut før etter jul, i midten av januar.

En annen mor, Lillian Gran, ble også arrestert for kontakt med egne barn, det vil si brudd på besøksforbud.

Gran har doktorgrad i pedagogikk og er førsteamanuensis ved SePU, Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Innlandet. Hun forsker på digital dannelse, skoleutvikling og vurdering for læring og er særlig opptatt av læringen i klasserommet og elevens rolle. Hun ble pågrepet på sin arbeidsplass for å ha hatt kontakt med egne barn. Barna er plassert i fosterhjem hos far.

Lillian Gran sitter fortsatt inne for dette i Ravneberget Fengsel. Her sitter også barnevernsaktivist Tonje Omdahl.

Hun havnet i barnevernets omsorg som tenåring, mot sin vilje. 13 år gammel satt hun på skolen og ante fred og ingen fare, da uniformert politi braste inn i klasserommet og dro henne med seg, for deretter å tvinge henne inn i en politibil som var parkert rett utenfor. Siden den gang har hun kjempet mot det hun mener er barnevernets overgrep. Hun ble dømt i Sør- Rogaland tingrett for «hensynsløs atferd» mot barnevernsansatte. Og på nyåret måtte hun inn og soner sin dom i Ravneberget fengsel.

«Det er riktig at jeg bevisst skriver om navngitte personer som er ansvarlige i de sakene jeg kritiserer, men jeg har aldri hetset noen av de involverte i denne saken eller andre. Jeg fronter kun en saklig og konstruktiv debatt om barnevern. Jeg ser selvsagt at det som publiseres kan oppfattes som ubehagelig for mange barnevernsansatte, institusjoner og fosterhjem, og noen kan føle seg støtt av navn og bilde, men jeg formidler det som skjer i systemet og det er ikke straffbart!» forsvarer hun seg med i et debattinnlegg i Fontene.no.

Og så har vi Shada-saken, som vi stadig får tips om.

Hun ble som 12-åring hentet av barnevernet, angivelig på bakgrunn av vold. Selv sa hun at hun ikke blre slått. Hun ble splittet fra sine to brødre og forflyttet fra sted til sted, før hun landet på et barnevernshjem i Stavanger og under omsorg av Stendi AS. Hun døde på institusjonen som 16-åring. Politiet henla dødsfallet som selvmord etter kort tid. Men det verserer mange rykter om at hun ikke tok selvmord, men var utsatt for overgrep og ble drept.

Det er vanskelig for en avis som Norge IDAG å gå inn i og belsyse disse sakene grundig, med de ressursene vi har til rådighet. Det kan være sider som ikke er kommet frem som gjør at sakene ikke er så urimelig behandlet som de virker ved første øyekast.

Men at det skal være en løsning for rettssamfunnet Norge å sette mødre i fengsel fordi de vil ha kontakt med sine barn, det kan ikke godtas. Eller å sette en jente i fengsel fordi hun henger ut noen på Facebook, virker også som en ekstrem overreaksjon. Epstein-sakene viser hva som har foregått på øverste nivå i Norge.

Nå trenger vi at søkelyset settes på alle offentlige institusjoner, også det norske barnevernet. Det er klart barnevernet gjør mye bra slik det er. Men det er ikke godt nok, vi trenger garantier og gode mekanismer for at grover overgrep fra barnevernet ikke skal skje igjen.

Abonner på vårt nyhetsbrev? / Motta vårt nyhetsbrev per e-post med nyheter og spennende innhold!

© Norge IDAG