Et nylig eksempel er hendelsen i Frankrike, hvor et australsk-jødisk ektepar ble utsatt for drapstrusler fra en irsk mann i et supermarked. Trusselen var basert på anklager om folkemord i Gaza – et område paret aldri hadde besøkt. Han skrek etter dem at han var lei seg for at Hitler ikke fullførte jobben. Et fellestrekk ved slike hendelser er at ofrene bærer synlige jødiske kjennetegn. Omfanget av slike angrep på global basis har ført til at israelske myndigheter har sett seg nødt til å advare jøder i Europa om å skjule sin identitet av sikkerhetshensyn.

Også i norsk kontekst observeres tendenser til at radikale krefter søker å fortrenge jødiske stemmer fra det offentlige rom. Dette kom tydelig til uttrykk gjennom aksjoner i regi av aktivister fra partiet Rødt i Narvik, samt under Arendalsuka, hvor standen til Med Israel for fred (MIFF) igjen ble utsatt for hærverk.

Flere tidligere eksempler belyser denne utviklingen, som under demonstrasjonene i Oslo i januar 2009. Her marsjerte islamister side om side med daværende statsråd Kristin Halvorsen mens det ble ropt: «Allahu Akbar!» (Gud er størst), «Itbah el yahud» (drep jødene) og «Khaybar Khaybar ya yahud …» – en referanse til Muhammads massakre på jødene i landsbyen Khaybar, brukt som et løfte om fremtidig vold mot jøder. Til tross for disse ropene, fremstilte NRK hendelsen som et fredelig og verdig fakkeltog uten kamprop og faner, en fremstilling som sto i direkte motstrid til de faktiske forholdene.

Et eksempel til, fra den norske konteksten, er demonstranter som ropte «ingen sionister i våre gater» mot en gruppe norske jødiske kvinner på Youngstorget under markeringen av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024. Det fremstår som om vensterradikale krefter søkte å fortie de systematiske voldtektene av jødiske kvinner og menn utført av Hamas-terrorister under oktobermassakren og det påfølgende fangenskapet i Gaza.

Slike handlinger vitner om manglende toleranse for jødisk tilstedeværelse og israelske perspektiver i vårt........

© Norge IDAG