Det er intet mindre enn et geopolitisk jordskjelv som har til hensikt å avslutte det globalistiske, grensefrie systemet og erstatte det med nasjonal-interesse, et nasjonalt suverenitet-system, som også Kina er interessert i. Den kinesiske måten å drive internasjonal handel på er, som kjent, langt mer fokusert på nasjonale interesser.

Det nye økonomiske paradigmet som forsøkes implementert, er basert på samarbeid mellom suverene nasjonalstater, forankret i felles industriell-økonomiske tradisjoner – og Europa er ikke med. Dette etterlater et globalistisk orientert, grønn energi – myk makt-Europa, i en ytterligere svekket situasjon. Nylig ble det igjen klart ved at NATO og G7 besluttet å ikke bidra til å sikre Hormuz-stredet i Iran-konflikten, det kritiske flaskehalsområdet mellom Iran og Gulfstatene, som står for 20 % av verdens oljehandel.

Merk at USA er selvforsynt med en daglig produksjon på omtrent 12 millioner fat olje, og det samme er Russland med 11 millioner fat om dagen. Den som kontrollerer Hormuzstredet, kontrollerer flaskehalsen for energiforsyninger fra de arabiske statene og Iran til India, Kina og hele Sørøst-Asia. Stredet «eies ikke» av Iran, men det brukes nå som pressmiddel i den internasjonale maktkampen.

Kina alene importerer omtrent 11 millioner fat om dagen, hvorav 60 % kommer fra Saudi-Arabia, Oman, Iran og De forente arabiske emirater gjennom Hormuzstredet. Omtrent 84 % av oljen som går gjennom stredet går til Asia, fordelt mellom Kina, India, Japan og Sør-Korea. Det er følgelig Kina og Asia som i hovedsak vil lide under den amerikanske blokkaden som nå gjennomføres, og Kina vil deretter presse Iran til en avklaring – etter-som Irans olje forsyner Kina via Hormuz.

USAs økende kontroll over den globale energisikkerheten har direkte sammenheng med situasjonen i Venezuela, hvor det meste av landets olje gikk til Kina. Og før det, kontroversen rundt Panamakanalen, hvor kanalen i praksis ble kontrollert av Kina i USAs egen bakgård. Den pågående konflikten i Iran er bare neste skritt i samme retning, ettersom det meste av Irans energiforsyninger også går til Kina, betalt i yuan og ikke i dollar. Trump vurderer om Cuba er neste mål, også et land med tette bånd til både Russland og Kina.

Krisen over Hormuzstredet er enda et springbrett for USA til å svekke sine motstandere. Den støttes også av regionale allierte i Gulf-regionen som ikke ønsker at Iran skal kontrollere deres bakgård, og som nå vurderer rørledninger for å unngå stredet fullstendig. Og det er svært truende at en nasjon som Iran, som ikke «eier» stredet – likevel har en så sterk kontroll over trafikken der sammen med britiske banker fra City of London, som har styrt båtforsikringsfinansieringen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

For å oppnå en økonomisk snuoperasjon i tråd med «America First»-prinsippet og vekst på hjemmebane, må det internasjonale maktspillet endres i USAs interesse. Det er dette Trump nå prøver på. Vekst på hjemmebane er uløselig knyttet til å sikre strategiske interesser internasjonalt – da handelsbalanse er en internasjonal affære. Man kan ikke oppnå det ene uten det andre.

«Dette blir begravelsen av den transatlantiske orden, der NATO og City of Londons finansielle dominans har utspilt sin rolle. City of London er ferdig som strategiske partnere,» sier Barbara Boyd, forfatter, juridisk assistent og leder for Promethean Action.

Boyds poeng er at Iran-konflikten ikke bare er en regional krise i Midtøsten, men også en finanskrig og en systematisk nedbygging av det britiske imperiets finanssystem, særlig City of Londons kontroll over de globale forsikrings- og råvaremarkedene.

City of Londons finansielle hegemoni – det britiske imperiets økonomiske våpen – har dominert Vesten i flere tiår. Londons historiske dominans innen sjøforsikring og finansiell risikokontroll erstattes nå av U.S. Development Finance Corporation (DFC) i samarbeid med U.S. Central Command. Det amerikanske regjeringsorganet tegner nå sjøhandelsforsikring i Gulf-regionen, og erstatter dermed Lloyd's of London.

Dette skiftet vil undergrave City of Londons 300 år gamle kontroll over den globale sjøhandelsforsikringen – dersom det lykkes. USAs finansminister, Scott Bessent, beskrev nylig denne endringen i et kabinettmøte.

Kapital strømmer nå inn i fysiske amerikanske næringer som energi, gruvedrift, industri, kjernekraft og forsvar, noe som understreker en overgang fra globalistisk finansspekulasjon til konkret økonomisk produktivitet i Amerika, ikke bare i Kina. Dette er nettopp hva «America First» handlet om.

Hanne Nabintu Herland: USA og Israels krig mot Iran

Live fra Trump Tower i New York: Bli abonnent på Norge IDAG! / Fra kun kr. 5,- for 10 uker

Abonner på vårt nyhetsbrev? / Motta vårt nyhetsbrev per e-post med nyheter og spennende innhold!

© Norge IDAG