Arbeidslivet må tilpasse seg, ikke de unge
Trine Larsen, senior rekrutteringsrådgiver og administrerende direktør i Hammer & Hanborg
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
«Debatten» på NRK stiller spørsmålet: «Gen Z = generasjon snork?» og trekker fram stereotypier om unge arbeidstakere som apatiske, krevende og uten arbeidsmoral.
Men er det egentlig Generasjon Z som er problemet, eller er det ledere og arbeidsplasser som ikke har klart å tilpasse seg en ny tid?
Les også Trine Larsen: Babyboomeren Jens viser en viktig egenskap
Generasjon Z har vokst opp i en verden preget av digitalisering, klimaendringer, geopolitisk uro og en pandemi som forstyrret utdanning og tidlig arbeidserfaring.
De har sett sine foreldre og eldre kolleger jobbe seg i hjel for arbeidsgivere som ikke alltid har gitt noe tilbake. De har vært vitne til en uverdig behandling av eldre arbeidstakere, hvor ansatte i solide selskaper har blitt presset ut gjennom nedbemanninger og sluttpakker, ofte uten respekt for den verdien de har skapt.
Samtidig opplever de at de selv er en generasjon som vil få det vanskeligere enn tidligere generasjoner – med økende økonomisk usikkerhet, et tøffere boligmarked og færre stabile karrieremuligheter.
Er det da så merkelig at de stiller spørsmål ved utdaterte ledelsesmodeller og ineffektive arbeidsformer?
Tidligere var det en selvfølge å jobbe seg oppover i hierarkiet, jage lederstillinger og finne stolthet i å ta på seg ansvar. TV-serien «Exit» har gitt oss et brutalt innblikk i en topplederkultur der status, makt og penger har vært viktigere enn faktisk verdiskaping.
Mens denne typen ledelsesideal har fascinert noen, har det også bidratt til at mange unge tar avstand fra den tradisjonelle lederrollen og søker nye måter å ha innflytelse........
© Nettavisen
