Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Avisa Nordland): Onsdag ble Metas mektige toppsjef Mark Zuckerberg tvunget til å vitne i en rettssak med potensial til å endre verden. En nå 20 år gammel kvinne fra California har trukket Meta, Snap, You Tube og TikTok for retten. Hennes påstand er at hun som barn ble gjort avhengig av deres sosiale medier (Some).

Kvinnens advokater har lagt en strategi basert på fortidens kamp mot tobakksselskapene. Også påstandene om at tobakk var avhengighetsskapende ble først totalt avvist, så hevdet selskapene at de ikke kjente til at tobakk skaper avhengighet. Før de til slutt måtte innrømme at, jo da, de ikke bare visste det, de hadde bevisst økt avhengigheten.

Det skjedde etter en rekke rettssaker der Big Tobacco ble presset fra skanse til skanse. Håpet er at det samme vil skje med Big Tech. Vinner denne saksøkeren fram med kan det føre til en flom av lignende rettssaker. Det kan tvinge tek-gigantene til å betale så store erstatninger at de er villige til å endre sine algoritmer og gjøre dem mindre avhengighetsskapende.

Veien dit er lang. Svært lang. Det tok flere tiår å tvinge tobakksselskapene i kne. Men dette er likevel noe tek-gigantene frykter. Ifølge New York Times har Snap og TikTok alt inngått forlik med saksøkeren. Det innebærer nok utbetaling av en større sum penger. Gjør Meta og You Tube det samme ender også denne saken som et slag i lufta.

De har det vært flere av. Tidligere forsøk på å trekke SOME-selskaper for retten er blitt stoppet av en amerikansk lov som gir selskapene straffrihet for innhold lagt ut av deres brukere. At denne saken er sluppet gjennom av Californias høyesterett er derfor spesielt. At skyldspørsmålet skal avgjøres av en jury er også viktig, juryer er lettere påvirkelig enn jurister.

Det er tidligere lekket flere interne dokumenter fra ulike selskaper som viser at de er fullt klar over at deres produktet er avhengighetsskapende. Ansatte har advart om farene, men er blitt avvist. Den mest kjente er Frances Haugen som lekket store mengder dokumenter fra Facebook.

I et vitnemål for kongressen i 2021 sa Haugen at Facebook var fullstendig klar over at de «styrte unge brukere i retning skadelig innhold» og at deres Instagram-app var som «sigaretter for de under 18 år». Meta hevder på sin side at sitatene fra deres dokumenter er tatt ut av sammenhengen og at avhengighet er et for komplisert fenomen til å gi én årsak skylda.

Forsøk fra ulike delstater på å innføre lover som begrenser tek-gigantene er stort sett blitt stoppet med henvisning til ytringsfrihet. Det er mye vanskeligere å stoppe sivile søksmål fra mennesker som mener de er påført skade. Det står allerede flere saker i kø i rettssystemet i California i påvente av denne.

Uansett utfall vil en dom bli anket og det kan ta flere år før vi får en endelig dom. Slik sett er det langt fra sikkert at denne rettssaken vil endre verden. Men den er uansett et tegn i tida. Stadig flere – ungdom, foreldre, myndigheter – tar nå opp kampen mot selskaper som ødelegger barn for å tjene penger.

Den amerikanske kongressen har lenge truet med å gripe inn. Det har blitt med en rekke høringer og med Trump i Det hvite hus har tek-gigantene kjøpt seg et ut-av-fengsel-kort. Til gjengjeld for milliarder i støtte gir Trump dem frie hender til å gjøre absolutt som de vil, helt uavhengig av skader på barn og unge.

Andre land er atskillig hardere i klypene. Fra nyttår innførte Australia forbud mot SOME-bruk for alle under 16 år. Forrige uke ble X sine kontorer i Paris raidet av fransk politi etter mistanke om spredning av barnepornografi. Mens britiske myndigheter har startet en gransking av AI-redskapet Grok fordi det muliggjør produksjon av seksualiserte bilder.

Både X og Grok er eid av Elon Musk som har kalt raidet mot X « et politisk angrep» og har anklaget britiske myndigheter for å ville fjerne all ytringsfrihet. Samtidig har han endret retningslinjene for Grok slik at brukerne ikke lenger kan lage nakenbilder av virkelige personer – «i land der slikt er forbudt».

Det siste sier sitt; Musks tilbakeholdenhet skyldes ikke hensynet til andre mennesker, eller et nyoppdaget skamvett, det skyldes redsel for rettssaker og de erstatningsutbetalinger. Det viser igjen betydningen av de rettssaker som står for tur i California: Kun en trussel mot bunnlinjen kan få tek-gigantene til å skjerpe seg.

Her i Norge ble «tek-oligark» kåret til årets nyord i 2025. Det er en sammensetning av «teknologi og oligark» og beskriver de søkkrike menneskene som eier teknologiselskapene og kontrollere vår digitale infrastruktur. Menn som Musk, Mark Zuckerberg, Sam Altman og Jeff Bezos; kapitalismens nyeste rovdyr.

Også i Norge jobber myndighetene med tiltak mot Some-gigantenes makt over unge sinn. Mobilforbud i skolen er ett tiltak og et lovforslag om en aldersgrense for Some-bruk (à la Australia) er på høring. Felles for slike tiltak er at de søker å begrense brukernes frihet, ikke tek-gigantenes.

På kort sikt er det antakelig den eneste muligheten for å beskytte barn og unge. Slik pris, forbud og andre tiltak mot tobakksbruk lenge var alt myndighetene kunne bidra med. Det er derfor så mange nå følger rettssaken i California og håper den faktisk kan endre verden. Uansett er det på tide at vi begynner å slå tilbake.

© Nettavisen