Sarah Gaulin

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

6. februar ble Sarah Gaulin tildelt Fritt Ords Honnør for sitt forsvar av ytringsfriheten i møte med gjengkriminalitet og negativ sosial kontroll. I den anledning publiserer Nettavisen talen til Gaulin.

Det er en stor ære å stå her i dag og dele denne viktige dagen med dere. Denne prisen betyr mer for meg enn jeg kan uttrykke med ord, fordi min livsreise har vært alt annet enn forutsigbar.

Hadde livet tatt en annen retning, kunne jeg ha vært giftet bort som barn. Kanskje tvangsgiftet til en person familien hadde valgt. Jeg kunne ha levd et liv der mine valg ikke var mine egne, der min stemme ikke ble hørt, der frihet var en luksus forbeholdt andre. For jeg kommer fra Iran, fra hovedstaden Teheran, hvor kvinners frihet er sterkt begrenset, hvor ytringsfrihet nærmest er ikke-eksisterende, og hvor likestilling fortsatt er en fjern drøm.

Min reise hit har vært lang og komplisert.

Sarah Gaulin er daglig leder i Likestilling, integrering, mangfold (LIM). Hun er opprinnelig fra Iran, kom til Norge som syvåring og vokste opp på Søndre Nordstrand i Oslo. Hun har studert økonomi og forretningsjus på BI Nydalen og er engasjert i Arbeiderpartiet.

Jeg er et barn av et arrangert ekteskap, et forhold som i realiteten ofte minnes mer som et tvangsekteskap. Min mor, som selv var bare et barn da hun ble giftet bort, bærer med seg en historie mange ikke kjenner til.

Folk blir ofte overrasket at jeg har en så ung mor, men de vet ikke hva hun har måtte gjennomgå.

Å motta denne prisen og se stoltheten i hennes øyne er den vakreste bekreftelsen på alt vi har ofret og overvunnet.

Det føles som en lindrende salve på sårene etter å ha mistet den storfamilien vi en gang kjente og elsket, en familie som nå virker så langt borte. Savnet er stadig til stede, men vi er dyp takknemlige for den friheten vi har her – en frihet som har gitt oss muligheten til å forme våre egne liv.

Det gjør noe med deg når din egen eksistens er et resultat av en ukultur som i dag vokser seg sterkere i Østen enn noen gang før. Min mors kamp, hennes ofre og livserfaringer har satt dype spor i meg. Hun har inspirert meg og gitt meg en drivkraft til å kjempe for dem som ikke har en stemme.

Mange tenker at dette er en realitet for jenter i Iran, men ikke her i Norge. De må tenke seg om en gang til. Mine erfaringer både fra jobben min i LIM og som tidligere politiker er at unge jenter og kvinner i Norge fortsatt utsettes for den samme skjebnen som min mor. Dette skjer her, i et land med noen av verdens sterkeste lover mot tvangsekteskap og en av verdens mest likestilte samfunn.

Men hva hjelper det når æresrelatert vold og negativ sosial kontroll fortsetter å øke i Norge? Rapporter fra både Imdi og Bufdirs kompetanseteam slår alarm – de kartlegger et samfunn hvor æreskultur, sosial kontroll og tvangsekteskap fremdeles tvinger mennesker til taushet. Hva hjelper det, når jenter som burde kjenne frihet, i stedet lærer å leve med frykt?

Vi kan ikke lukke øynene. Vi må tørre å se, og vi må handle. Denne prisen gir meg ekstra mer motivasjon for å stå på og hjelpe andre som lever i en slik frykt. Både hjelpe dem personlig og med politiske........

© Nettavisen