Spår 35 kroner per liter diesel
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
(Avisen Agder): Drivstoffprisene har skutt i været på rekordtid, etter det amerikanskledede angrepet på Iran fant sted.
På få uker har bensin- og dieselprisen økt med flere kroner per liter, og nivåer godt over 25 kroner er i ferd med å bli det nye normale. Enkelte spår at vi kan komme opp i 35 kroner per liter diesel. For mange husholdninger er dette ikke bare en irritasjon – det er et direkte angrep på privatøkonomien.
Les også: Gasspris-eksplosjon vil treffe norske hjem med full kraft
Det skjer samtidig som nordmenn fortsatt venter på lettelser i økonomien. Vi har blitt lovet rentekutt. I stedet opplever mange at håpet om lavere renter blir knust av internasjonal uro og økende kostnader. Når både boliglån og drivstoff trekker i feil retning samtidig, strammes økonomien til for folk flest. Og samtidig håver staten inn på de økte olje- og gassprisene.
Det er nettopp i slike situasjoner politiske myndigheter må handle.
Regjeringen kan ikke påvirke krig og geopolitikk. Men den kan påvirke avgiftene. Når oljeprisen blir «hysterisk høy» og slår direkte ut i pumpeprisene, bør avgiftene automatisk justeres ned for å skjerme befolkningen. Det handler ikke om å subsidiere forbruk – det handler om å dempe ekstreme utslag som folk ikke har kontroll over.
I Sverige har man gjort nettopp det.
For mange, spesielt utenfor de store bysentrene, er bilen ikke et valg, men en nødvendighet. I distriktene er alternativene få eller ikke-eksisterende. Høye drivstoffpriser rammer derfor skjevt – hardest for dem som allerede har minst handlingsrom. Et midlertidig avgiftskutt vil ikke løse alle problemer. Men det vil gi en umiddelbar og merkbar lettelse. Det vil sende et signal om at myndighetene ser alvoret i situasjonen, og er villige til å bruke de virkemidlene de faktisk har.
Les også: Høyere drivstoffpriser kveler oss
Det bør også vurderes mer fleksible ordninger – en modell der avgiftene justeres i takt med oljeprisen, slik at ekstreme pristopper ikke slår fullt ut for forbrukerne.
Vi har økonomisk handlingsrom i Norge. Da må det også brukes når belastningen på folk blir for stor.
Alternativet er å la markedet herje fritt mens regningen sendes til vanlige folk. Det er verken rettferdig eller politisk holdbart.
Regjeringen må nå vise at den tar ansvar – ikke bare i festtaler om økonomisk trygghet, men i konkret politikk som merkes ved pumpene. Kutt avgiftene.
