menu_open Columnists
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close

Putin kan beseires – 2025 er avgjørende

2 66
07.01.2025

Jørn Sund-Henriksen

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

På Dagsrevyen i går oppsummerte NRK hvordan 2024 har gått for Ukraina i et segment på to minutter. Det var likevel mettet med misvisende informasjon. NRKs hovedkonklusjon var at Russland har tatt store områder i Ukraina. Hele 4000 kvadratkilometer. Som er sju ganger mer enn året før.

Nå kontrollerer Russland 20 prosent av Ukraina.

Det høres jo dramatisk ut. Men dessverre så føyer det seg inn i en lang rekke med misvisende og upresis dekning av Russland, Ukraina og Øst-Europa fra NRKs side. Reportasjen bærer rett og slett preg av at NRK har svært lav kunnskap om krigen.

Her er det mye å ta tak i. Blant annet størrelsen til Ukraina. Som NRK tydeligvis ikke er klar over. 4000 kvadratkilometer utgjør 0,66 prosent av Ukraina. Så når Russland nå nesten kontrollerer 20 prosent av Ukraina, er det opp fra cirka 19,3 prosent året før. Og opp fra 7 prosent som Russland okkuperte før 2022.

4000 kvadratkilometer er sju ganger mer enn året før, men da kan det være relevant å nevne at Ukraina gjennomførte en offensiv store deler av 2023. Den var ikke en strategisk suksess, men Ukraina frigjorde 370 kvadratkilometer i løpet av året. Slik at netto territoriell økning for Russland i 2023 ble på litt over 500 kvadratkilometer.

500 kvadratkilometer er tilfeldigvis det samme arealet som Ukraina erobret i Russland i 2024. Ukraina erobret med andre ord like mye territorium i Russland i 2024 som Russland erobret i Ukraina året før. Jeg vet ikke om det skal trekkes fra Russlands økning i 2024 innenfor NRKs logikk. De nevnte ikke det i alle fall.

Når NRK konkluderer med at Russland tar store territorier, så kan det jo være verdt å ta med kostnaden. Russland har mistet over 400.000 soldater i 2024, for å ta cirka 0,66 prosent av Ukraina. Russland har mistet like mange soldater i 2024 som i 2023 og 2022 til sammen.

Derfor har jeg gjort jobben NRK ikke maktet, og oppsummert 2024 med hensyn til krigen i Ukraina.

Jørn Sund-Henriksen var valgobservatør i Kyiv under Orangerevolusjonen i 2004 og har tjenestegjort i Kystjegerkommandoen. Han har drevet med frikildeetterettning (OSINT) i over 10 år i flere konflikter og er leder i Norsk-ukrainsk venneforening. Bidragene hans er basert på frikildeetterettning, og er dermed en akkumulering og analyse av nåværende tilgjengelig informasjon, med de farene for feilkilder det innebærer.

De første månedene av 2024 fikk ikke Ukraina støtte fra USA og hadde blant annet en ekstrem mangel på artillerigranater. Ved inngangen til 2025 har Ukraina blitt mer selvforsynt og har fått noe økt vestlig støtte.

Året har likevel vært, i likhet med 2023, en tapt mulighet. Hadde Ukraina fått støtte gjennom hele året fra USA, eller en mer solid støtte fra Europa og særlig Norge, kunne flere ukrainske liv og byer vært reddet.

Stansen i amerikansk støtte til Ukraina og Europas manglende vilje til å kompensere for dette, er Vestens største svik i denne krigen. En mangel på støtte som bare kan sammenlignes med våpenembargoen mot republikanerne i Spania under borgerkrigen.

I denne perioden, da Ukrainas forsyningssituasjon var på det mest prekære, var jeg og min makker i Ukrainapodden, Tormod Malvin Sæther, i Ukraina med Fritt Ukraina. Jeg er i kontakt med ukrainere kontinuerlig, men det var ekstra spesielt å være i Ukraina og snakke direkte med dem som sloss eller prøvde å få livet til å gå normalt i krigstid.

Jeg husker spesielt forskeren vi møtte som fortalte at hun fulgte med på appen på telefonen hvilken retning missilene kom fra, slik at hun oppholdt seg i motsatt side av leiligheten.

I denne desperate situasjonen hadde statsminister Jonas Gahr Støre møte med de parlamentariske lederne på Stortinget om økt Ukraina-støtte i april. Til tross for at Ukraina hadde vært sulteforet gjennom mange måneder og var teknisk konkurs, valgte regjeringen å presentere en økt støtte på bare sju milliarder. Hvorav deler av det allerede var allokert til norsk forsvarsindustri.

Den fremleggelsen er det øyeblikket i livet mitt da jeg mistet mest troen på........

© Nettavisen