Espen Goffeng

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Hatprat har vært et meget omdiskutert tema det siste tiåret. Spørsmålet er i hvilken grad det leder til vold.

I det oppildnede politiske landskapet i USA er tidvis grove anklager partene imellom en del av den mediale hverdagen. Begge parter i politikken anklager blant annet den andre parten for å være en trussel mot landets institusjoner og grunnleggende demokratiske verdier, og det til en deprimerende grad.

Med polariseringen øker også intensiteten. En undersøkelse fra Universitetet i Chicago fra 2023 viser at sju prosent av befolkningen mener at vold kan være berettiget for å få Donald Trump tilbake til Det hvite hus, mens 11 prosent mener at vold kan brukes for å holde ham borte fra det.

Hvilken rolle spiller hard retorikk i denne veksten i aksept for vold?

Åpenbart en del. Det er jo ytterst sjeldent at ting utvikler seg til politisk vold uten først å ha vært innom en periode med mer og mer brennbar retorikk. Det gjelder alt fra rettferdige sosiale omveltninger til voldelige protester til noe så ekstremt som radioens rolle i folkemordet i Rwanda.

Et spørsmål er altså hvor mye retorikk fører direkte til vold. Et annet er i hvilke tilfeller. Et tredje er fra hvem denne retorikken har en slik effekt.

Samfunnsdebattant, forfatter, podkaster og utdannet lektor. I podkasten «Goffeng på leting», som han lager sammen med Tankesmien Agenda, diskuterer han alt mellom himmel og jord som beveger seg i samfunnet. I boka «Dødelig farvann: øyevitne til Israels angre på fredsflåten» skriver han om sine opplevelser i Gaza fra 2010.

Etter at Donald Trump ble skutt natt til søndag har denne debatten blusset opp. Noen forholdsvis toneangivende Republikanere var raskt ute og proklamerte at det var Joe Bidens (og andre Demokraters) skyld at denne skytingen skjedde, ettersom de i flere år har portrettert Trump som en hatefull fascist som er en fare for USAs eksistens.

«Han kommer til å ødelegge dine barns fremtid. Han........

© Nettavisen