Kampfiksing: Verre enn doping?
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Dette berører ikke bare KFUM og norsk fotball, men hele vår idrett.
Kampfiksing handler ikke først og fremst om enkeltkamper eller enkeltspillere – det rokker ved selve grunnlaget for idretten. Hele poenget med konkurranse er at vi skal kunne stole på at resultatet er ekte. Uten den tilliten faller troverdigheten til både klubber, eliteserien og idretten.
Den tidligere presidenten i det internasjonale fotballforbundet, Fifa, omtalte i sin tid kampfiksing som et større problem i fotball enn doping. Jeg tror Sepp Blatter hadde rett. For i dag kan du spille på det meste, fra antall gule kort, antall innkast og cornere. Og det er ikke enkelt å skille manipulerte hendelser fra menneskelige feil!
Les også: KFUM-spillere siktet for kampfiksing
I 2012 kom Idrettsmeldingen, «Den norske idrettsmodellen», som ble overlevert Stortinget. Der heter det «det kjennes per i dag ikke til eksempler på kampfiksing i norsk idrett». Det var mildt sagt naivt. Samme år ble fire fotballspillere siktet for nettopp kampfiksing. Etter det har vi hatt flere saker hvor personer har latt seg friste av lettjente penger.
Vi har fått handlingsplan mot kampfiksing. Likevel dukker det opp en ny sak nå hvor det denne gang skal være spilt på antall gule kort.
Er dette et enkeltstående tilfelle? Kan omfanget være større?
Hva taler for at dette bare handler om noen få spillere som har gjort dårlige valg?
Vi vet at det ligger sterke økonomiske krefter bak internasjonalt. Og unge utøvere kan bli utsatt for et press de ikke er rustet til å håndtere alene.
Reaksjonen må være tydelige. Det må få konsekvenser å bryte tilliten til konkurransen.
Les også: Nådeløs beskjed: – Ikke mulig å misforstå
Straff løser ikke problemet
Men, straff løser ikke problemet kampfiksing.
Det må i prestasjonsmiljøer jobbes systematisk med verdier, holdninger og bevissthet rundt etikk. Vi må sørge for at det ikke er vekstvilkår for juks.
Dette er derfor en vekker for hele norsk fotball. Integritet må være grunnmuren i enhver prestasjonskultur. Uten den har ikke resultatene noen verdi.
