Nettavisen kunne i går mandag presentere ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) over hva innvandringen koster Norge.

Undersøkelsen viser både hvilke grupper (landbakgrunn) som bidrar mest til felleskassa, og hvilke som bidrar minst.

Les saken: Her er innvandrerregnskapet

Undersøkelsen er betalt av Fremskrittspartiet, og vil helt sikkert vekke kritikk. Noen vil mene at den kan virke stigmatiserende, og det er en gyldig innvending dersom tallene misbrukes.

Fakta er ikke stigmatiserende

Men det finnes også gyldige motargumenter:

Harde fakta virker sjelden stigmatiserende.

Og økt kunnskap kan alltid bidra positivt i et kunnskapsbasert samfunn.

SSB-undersøkelsen sammenligner de 23 største innvandrergruppene til Norge. Tallene viser hvor mye hver gruppe betaler i skatt hvert år, samt hvor mye de mottar i trygd og andre ytelser.

SSB har sett på husholdninger, ikke enkeltpersoner.

Husholdninger er kategorisert etter hvilken gruppe hovedinntektstaker tilhører. Studenthusholdninger er utelatt.

I denne saken benytter Nettavisen tallene for husholdninger der hovedinntektstaker er i alderen 25-61 år.

Tallene som presenteres viser husholdninger, ikke enkeltpersoner. De som er med er husholdninger der hovedforsørger er i alderen 25–61 år - altså i arbeidsfør alder. Studenthusholdninger er utelatt.

Den første oppdagelsen er at innvandringen totalt bidrar positivt.

Det vil si at den samlede skatteinngangen fra alle husholdninger med innvandrerbakgrunn er større enn hva de mottar i ytelser.

Men det er store forskjeller:

Fem landgrupper bidrar med mer per husholdning enn ikke-innvandrerne, altså mer enn oss «vanlige» etniske nordmenn. Interessant å merke seg her er at innvandrere med indisk bakgrunn ligger helt i toppen sammen med britene:

Ytterligere ni andre landgrupper bidrar positivt til regnskapet, ved at de betaler mer i skatt enn de mottar i offentlige ytelser.

Mens de resterende ni landgruppene henter mer penger ut av statskassa enn de betaler i skatt.

Totalt koster ikke-vestlige innvandrere i sin beste alder staten rundt fire milliarder i året. Nederst finner vi Syria, som er over 200.000 kroner i minus per husholdning.

Den største overraskelsen

Dette er tall som er nyttige å ha, både for myndighetene og for offentligheten. De gjør det mulig å spisse ulike tiltak for ulike innvandrergrupper. For eksempel ser det ut til å være viktig med gode arbeidsmarkedstiltak for de «ferskeste» innvandrerne fra Ukraina og Syria.

Erik Stephansen har bakgrunn fra både lokalaviser og riksmedier som Dagbladet, TV 2 og Nettavisen. Han var nyhetsredaktør i Nettavisen før han ble politisk redaktør og ansvarlig for meningsstoffet. Tildelt SKUP-diplom.

Men de kan også underbygge faktorer som for eksempel arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) påpeker overfor Nettavisen, at ytelsene i Norge i noen tilfeller har vært for høye:

– For mange har hatt flere ytelser oppå hverandre, slik at det ikke lønner seg å gå fra ytelser til arbeid, sier hun.

Den største overraskelsen i undersøkelsen er likevel den store gruppen norsk-pakistanere.

Dette er den største og mest tradisjonsrike delen av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen. De første var viktige for norsk økonomi allerede på 1970-tallet, og tall fra 2024 viser at det bor ca. 40 000 mennesker med norsk-pakistansk bakgrunn i Norge (innvandrere pluss barn av to innvandrere).

At denne gruppen fremdeles ikke er blitt netto bidragsyter til det norske samfunnet, vil jeg tippe også kommer overraskende på norsk-pakistanerne selv.

I denne gruppen finnes nemlig flere framtredende ressurspersoner, som har gjort seg positivt bemerket både i politikken og i næringslivet – og i samfunnet for øvrig. Også de vil nok være interessert i å få vite mer:

Hvorfor er det slik? Kan det være historiske eller kulturelle årsaker? Eller har for eksempel familiegjenforening (som nå blir strammet inn) gjort det vanskelig å heve gruppen som helhet?

Nettopp her vises nytten av de konkrete undersøkelsene som SSB har gjort:

De som best kan gjøre seg nytte av denne kunnskapen, er selvsagt norsk-pakistanerne selv. Det er de som best kan analysere funnene, og finne de riktige tiltakene. Her trengs sikkert også videre forskning.

Kunnskap fører til kunnskap

Eller vi kan snu på det: Hvorfor kommer inderne så høyt opp?

Er det fordi nesten alle sammen er IT-konsulenter på spesialvisum, eller finnes det andre årsaker i tillegg?

Les mer av Erik Stephansen

Eller hva med iranerne og vietnameserne, som gir netto overskudd selv om også de tilhører gruppen «ikke-vestlige» innvandrere? Hva er det de gjør rett?

Generelt gjelder at kunnskap fører til ny kunnskap. Derfor er undersøkelser av denne typen alltid nyttige, om de brukes riktig.

Og det må vi nesten forutsette at de fleste av oss klarer.

© Nettavisen