Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Ulrikke Brandstorp klager NRK inn til Diskrimineringsnemnda. Bakgrunnen er kjent: Da Ulrikke Brandstorp ville gå på jobb som programleder i Bakemesterskapet dagen etter en styrtfødsel, nektet NRK henne å jobbe. Barnet var blitt født to måneder før tiden.

NRK hadde en vikar i beredskap, fordi Ulrikke jo var høygravid.

Ønsker du Elins saker rett i innboksen? Klikk her!

Elin Ørjasæter er dosent i HR og arbeidsliv ved Høyskolen Kristiania, og har skrevet en rekke bøker om personalledelse og arbeidsrett. Hun er aktiv som foredragsholder og har hatt en rekke opptredener i NRK og TV2, så vel i debatt- og nyhetsprogram - som i reality og underholdning.

NRK betalte Ulrikke hele honoraret for jobben, slik at hun skulle slippe å få økonomiske problemer som følge av fødselen. Så fortsatte de filmingen med vikaren Julie Strømsvåg.

Ulrikke var fortvilet og rasende over ikke å få være foran kamera.

Se mer her: Knekker sammen: - Synd at det er en greie i 2025

Noen måneder senere fikk hun vite at det heller ikke ble noen ny sesong for henne i Bakemesterskapet. Hun hulkegråt da til sine følgere på sosiale medier og fikk massiv støtte, fra omtrent alle unntatt meg. Til og med Mímir Kristjánsson i Rødt mente at NRK hadde opptrådt forferdelig!

I strupen på Stoltenberg: – Ja eller nei?

Jeg syntes hele saken rundt den nye sesongen var litt corny. Eksterne programledere blir hyret fra sesong til sesong. Ulrikke hadde ingen rett til å få en ny sesong i det hele tatt. Forholdet rundt den nye sesongen blir neppe heller saken for Diskrimineringsnemnda.

Det som derimot blir saken, er om NRK hadde lov til å bortvise henne fra oppstarten i baketeltet da hun nettopp hadde født.

Kvinner i tidligere tider kjempet fram retten til barseltid med full lønn. Ulrikke derimot, kjemper for retten til å være programleder, til tross for at honoraret ville bli utbetalt uansett. Moderne kvinner vil ha i pose og sekk. De vil ha rett til barseltid hvis de har lyst til det, og retten til å slippe barseltid hvis de heller vil skinne på jobben.

Jeg mener NRK gjorde det helt riktige. Kvinner er fysisk utkjørt og hormonelt i ubalanse under barsel.

Dersom jeg hadde insistert på å jobbe dagen etter fødsel håper jeg noen hadde stanset meg, slik NRK gjorde med Ulrikke. Av hensyn til meg selv, av hensyn til kollegene i resten av produksjonen, men også av hensyn til babyen.

Det kan hende Ulrikke er det ene lysende unntaket av en kvinne som klarer lange opptaksdager bare timer etter en styrtfødsel. Men hvis hun vinner fram i Diskrimineringsnemnda kan likestillingen settes langt tilbake.

For hvorfor skal en arbeidsgiver godta permisjon ved fødsel, hvis kvinner også kan velge å jobbe? Da vil arbeidsgiver få kvinner til å «velge» å jobbe rett etter fødsel. I dag er de skjermet fra en type press, fordi vi har permisjonsrettigheter det tok tiår å kjempe fram.

Les også: Ulrikke Brandstorp klager inn NRK

I debatten om fedrekvoten har tilhengerne av kvoten sitt beste poeng nettopp der: De sier at hvis fedrekvoten blir gjort om, slik at foreldrene velger fordelingen av uker selv, så vil færre menn ta ut permisjon. Hvorfor?

Jo, fordi arbeidsgiverne vil legge press på mennene om å droppe permisjonen.

Nå vet alle sjefer at familien mister permisjonen dersom far ikke tar ut fedrekvoten, så derfor godtar normale sjefer at far er hjemme i femten uker.

Ulrikke undergraver retten til å gi mor det mor fortjener: En anerkjennelse av at ukene etter fødsel skal være hennes. En fødsel er en enorm fysisk og psykisk påkjenning. Det er sprengte bryst og blodtrykksfall, hormonstorm og psykiske svingninger. Det er et mørbanket, sårt og blødende underliv og konstant søvnmangel. Retten til å slippe å jobbe, men likevel ha trygghet for økonomien, er viktigere enn retten til å fortsette karrieren uten det minste stopp.

Det skulle likevel ikke forbause meg dersom Diskrimineringsnemnda gir Ulrikke medhold. Nemnda skal bare vurdere juicen, de skal verken drive politikk eller bruke folkelig sunn fornuft.

Parallellen fra arbeidslivet, altså i alminnelige ansettelser, er at mor har rett og plikt til å ta de første ukene etter fødsel. Dersom hun insisterer på å jobbe vil familien miste disse ukene. Unntaket er hvis en lege mener mor har bedre enn å jobbe enn av å være i permisjon, da vil far kunne overta ukene. Det kan hende Ulrikke har en slik legeerklæring.

Selve jobben som programleder var ingen ansettelse, men et oppdrag Ulrikke gjorde som næringsdrivende. Men diskrimineringsloven gjelder alle forhold i samfunnet, og vil også gjelde i oppdragsforhold. Så var det diskriminering å nekte Ulrikke på gå inn i baketeltet?

Les også: TV-bransjen er brutal

Viser hvor vanvittig reglene har blitt

Ja, kanskje, i juridisk forstand. Og dette viser hvor vanvittig diskrimineringsreglene er blitt.

Alminnelig sunn fornuft tilsier at en kvinne ikke skal gå inn i et intenst krevende opptaksuke fire timer etter å ha født et prematurt barn. Det er absolutt uforsvarlig. Men EU-retten, som ga oss diskrimineringsregelverket, får mange merkverdige utslag.

Nemnda bruker nesten et år på å vurdere om klagen skal avvises eller behandles. Dersom klagen så slipper gjennom tar det enda flere måneder. For tiden tar det i snitt 629 dager fra klagen blir sendt til nemnda kommer med et vedtak. Samtlige medlemmer i nemnda er jurister fra øverste hylle, her er det lagdommere og professorer.

Spørsmålet om Ulrikke burde få jobbe i teltet eller ei, kommer altså til å handle om fin-jus innen diskrimineringsrett.

Den retten er blitt så komplisert at et alminnelig menneske sliter med å følge resonnementene. Dette er rettsliggjøring på høyt nivå: Det som burde vært løst på annen måte må overlates til folk med juridisk embetseksamen.

Om et knapt år får vi vite om nemnda avviser å behandle saken, i så fall har Ulrikke tapt. Det håper jeg. Eller så få vi vite at nemnda ønsker å behandle saken. I så fall spøker det for en av de viktigste sakene vi vant i kvinnekampen: Retten til lønnet permisjon ved fødsel.

© Nettavisen