Ikke den første som ber om Nobelprisen
Asbjørn Svarstad
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
I 1985 brøt det ut et voldsomt rabalder, etter at Nobelkomiteen hadde gitt prisen til en internasjonal forening med leger mot atomvåpen. Problemet var bare at organisasjonens russiske talsmann viste seg å være en tro regimetjener – og dette var midt under Den kalde krigen. I virkeligheten hadde vel komiteen kommet i skade for å dele ut prisen til et underbruk av Kreml og forargelsen var stor.
Jobber mest med historiske feature-artikler, politiske kommentarer og er autorisert guide i Sachsenhausen. Har siden 1996 bodd permanent i Berlin der han har arbeidet for ulike skandinaviske medier.
Oppstyret den gangen fikk – året etterpå – nyhetsmagasinet Der Spiegel til å sende folk nordover for å undersøke hvordan nordmennene egentlig velger ut årets vinner av verdens gjeveste utmerkelse.
Det tyske teamet fikk – utrolig nok – selveste komitéformann Egil Aarvik fra Kristelig Folkeparti til å løfte på sløret og avsløre noen pikante historier om mer eller mindre ortodokse utspill fra politikere og statssjef som mer enn gjerne kunne tenke seg en Nobels fredspris.
Les også: Trump skal ha tatt opp Nobelprisen med Stoltenberg i tolltelefon
Selv kom han inn i komiteen i 1974, etter at to representanter trakk seg i kjølvannet av tildelingen til Henrik Kissinger. Mange mente den gangen at prismottakeren var åpenbart medskyldig i amerikanske krigsforbrytelser begått mot vietnamesiske sivilister – og reaksjonene var sterkt i inn- og utland. (Kissingers vietnamesiske kollega avviste å ta imot prisen.)
Aarvik forteller om president Luis Echeverría Álvarez, som utnevnte en ambassadør og sendte denne ens ærend til Oslo med et høytidelig brev om........
© Nettavisen
