Elon Musks jakt på tysk sensur
Asbjørn Svarstad
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Spørsmålet er blitt hyperaktuelt i den tyske debatten.
Kan det tenkes at Elon Musk har et poeng – når han angriper tyskernes påståtte mangel på rett til å ytre seg fritt?
Og har det tyske rettssystemet fjernet seg fra vanlig skikk og bruk?
To saker setter sinnene i kok.
Les også: Advarer mot AfD: – Nærheten til Russland er forferdelig
Det slo nærmest ned som en bombe under valgkampen, da kristeligdemokraten Friedrich Merz i begynnelsen av februar hevdet at det daglig begås gruppevoldtekter – og at gjerningsmennene veldig ofte stammer fra «asylmiljøer», som han uttrykte det.
Utspillet var en del av CDUs skjerpede tone for å møte Alternativ für Deutschland (AfD) på hjemmebane i kritikken av de siste årenes flyktningpolitikk.
Etter den vanlige kakofonien fra oppskjørtede kritikere som høylytt betvilte påstanden – og ellers mente at det ikke går an å slå alle unge asylsøkere i hartkorn – kom nyhetsmagasinet «Der Spiegel» med en faktasjekk som rett og slett viste at Merz langt på vei har rett.
Statistikken viser – i korte trekk – at det i 2023 ble registrert 761 gruppevoldtekter på landsbasis, og at de hovedmistenkte i 47,5 prosent av sakene var folk uten tysk statsborgerskap.
Med tanke på at utlendinger utgjør 15,2 av den samlede befolkningen, er dette en vanvittig overrepresentasjon.
Og det hører med i det samme bildet at mange mistenkte er tyske statsborgere med innvandrerbakgrunn – om enn ikke alle er forhenværende eller nåværende asylsøkere.
Ofrene er i 80 prosent av sakene tyske statsborgere, og gjerningsmennene kommer som regel fra Syria, Afghanistan, Tyrkia eller Irak, konstaterer flere tyske medier.
Jobber mest med historiske feature-artikler, politiske kommentarer og er autorisert guide i Sachsenhausen. Har siden 1996 bodd permanent i Berlin der han har arbeidet for ulike skandinaviske medier.
Nå velter også en av de siste årenes mest omtalte saker fram........
© Nettavisen
