Asbjørn Svarstad

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Nå spør danskene seg om 90 år gamle erfaringer kan benyttes i omgangen med en amerikansk president med mange uredelige hensikter. Eller skal vi alle kaste oss på ryggen og smile pent til de stadig mer vanvittige utspillene fra Washington?

Debatten har egentlig rast i over et halvt år, etter at journalisten Peter Kramer kom med boken «Risser i lakken – kongehusets forbindelser til Hitlers Tyskland», hvor han beskylder kong Christian den 10. (1870–1947) for å selv ha utformet mye av den «tilpasningspolitikken» som ble ført overfor det nazistiske nabolandet i sør.

Også dronning Margrethes foreldre – kronprins Frederik og kronprinsesse Ingrid – blir beskyldt for å ha søkt kontakt med Hitler og å ha stått bak tildeling av høye utmerkelser til sentrale nazitopper i Berlin.

Jobber mest med historiske feature-artikler, politiske kommentarer og er autorisert guide i Sachsenhausen. Har siden 1996 bodd permanent i Berlin der han har arbeidet for ulike skandinaviske medier.

Bakgrunnen var den mangeårige dansk-tyske striden om Sønderjylland. Etter Den første verdenskrig, ble den nordlige delen av grevskapet Slesvik – etter en folkeavstemning – lagt under Danmark. Men denne avgjørelsen ble aldri akseptert av nazistene.

Så etter at Hitler kom til makten i januar 1933, var nervøsiteten stor i København for hva som nå kunne skje. Ville den mektige naboen ta landsdelen tilbake med makt?

Situasjonen hadde med andre ord mange paralleller til dagens forhold, hvor den amerikanske presidenten truer og lokker for å få overta Grønland – angivelig av hensyn til «verdensfreden», som Donald Trump gjentok da han tidligere på uken hadde norsk besøk i Det ovale kontoret.

Den gangen som nå, hadde danskene god grunn til å skjelve i buksene. Hvis Hitler plutselig skulle bestemme seg for å bruke makt, ville den nordeuropeiske ministaten plutselig stå der alene. Britene og franskmennene kom ikke til å gripe inn. Og danskene skulle heller ikke........

© Nettavisen