Anne Hafstad

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Jeg sliter med å ta inn over meg at det finnes en virkelighet utenfor min egen stuedør hvor mennesker helt uten medisinsk kompetanse tilbyr assistert selvmord til personer de ikke kjenner, aldri har møtt og vet fint lite om.

Det er så skremmende og useriøst at selv jeg blir målløs.

Les også: Hva skal vi gjøre med Dødsenglene?

Kontakten mellom de selverklærte dødsenglene og de sårbare og fortvilede menneskene som ønsker å avslutte livet, etableres i skjulte nettverk på nett.

Det skal åpenbart ikke mange tekstmeldinger eller telefonsamtaler til før konkrete tilbud om dødshjelp fremmes.

Metodene varierer, men med en god dose dop og alkohol skal den som ønsker å dø sovne dypt og godt før dødsengelen ordner resten for eksempel ved å legge en pute over ansiktet til vedkommende, for så sette seg oppå og ta en kaffe mens personen under puten rett og slett kveles.

Det kan vanskelig bli mer forkastelig og absurd.

Det er så jeg lurer på hvem som er mest syk, den som ønsker å dø eller den selverklærte dødsengelen som tilbyr seg å hjelpe?

TV 2 viser med full tyngde hvor desperate mennesker kan bli når livet oppleves som uutholdelig her og nå.

Løsningen kan ikke være useriøse aktører i hemmelige nettverk der ute et sted.

Anne Hafstad har lang erfaring som helsejournalist og kommentator i Aftenposten og Dagens Medisin, og som redaktør i Sykepleien.

Hun har vært avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, og har jobbet som sykepleier på Ullevål sykehus og i Kreftforeningen.

Hun har vunnet SKUP-prisen to ganger, og fikk i 2009 Karl Evang-prisen for sitt omfattende arbeid som helsejournalist.

Hafstad er utdannet sykepleier og dr. philos fra Universitetet i........

© Nettavisen