Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvorfor må et kontinent med 450 millioner innbyggere be om hjelp fra et annet kontinent med 330 millioner innbyggere for å forsvare seg mot et kontinent med kun 140 millioner innbyggere? Dette er situasjonen mellom EU, USA og Russland i dag. Og svaret er fordi EU ikke er et land, men en union av uavhengige stater. I deri ligger også EUs svakhet når vi står midt i et geopolitisk tidsskille som i dag.

De tre «stormaktene», Kina, Russland og USA (hvorav kun en er større en EU) ser ut til å utvikle sine interessesfærer basert på territorial maktpolitikk. Kina kommer til å håndheve sine rettigheter i Asia og deler av Afrika, inkludert Taiwan, uten innblanding fra de to andre. Russland «tildeles» deler av Ukraina, Georgia og andre stater som buffer mot Vest Europa, mens USA konsentrer seg om det amerikanske kontinent, og tilsynelatende Midt-Østen (Trump Gaza) via allianse med Israel. En joker i dette spillet er Arktis, der alle tre land har store interesser, og Norge ligger veldig strategisk til.

I dette spillet anses Europa som irrelevante, nettopp fordi kontinentet ikke opptrer med hverken en samlet stemme eller en felles interesse. Tvert om har de tillatt ulike former for uthuling som EØS avtalen og Brexit. Og gjort seg avhengige av USA i forsvars og utenrikspolitikken.

Europa minner på mange måter om Tyskland frem til 1870 tallet. En rekke uavhengige regioner som samlet sett var rike og mektige, men som ikke opptrådte samlet før Bismarck overtok som kansler og samlet landet i 1871. Deretter fikk Tyskland en egen autonom utenrikspolitikk som straks begynte å gjøre seg gjeldende på den geopolitiske scene, som en ny kolonimakt.

På samme måte har Europa en rekke rike og viktige land, herunder nevnte........

© Moss Avis