Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Det å betrakte hvordan en kvinne går inn i forberedelsesmodus når hun blir med barn, er beundringsverdig. Hennes liv får en radikal forandring. Hun gjør besluttsomt de nødvendige handlinger for å gi det ufødte barn en god start i livet. I tillegg til næring og søvn, passer hun samtidig på å unngå visse ting som alkohol under alle omstendigheter. Om hun røyket, forsøker hun å gjøre noe med det. Avkallet varer ikke bare en kort periode. Nei, i hele svangerskapet – ni måneder! Når barnet er kommet til verden, fortsetter øvelsen hele ammeperioden.

Avhold fra nødvendige ting for en større hensikt kan også observeres rundt oss. I skrivende stund feirer muslimer ramadan. En av deres øvelser er: ingen mat og drikke fra soloppgang til solnedgang.

De kristne har også startet fastetiden, og den varer i førti dager, i samsvar med Jesu faste i ørkenen. Det at Jesus er Guds Sønn og dermed kunne overvinne en del prøvelser med glans, tok han likevel faste på alvor. Det bør vekke til ettertanke om dens viktighet.

Jesu eksempel blir til inspirasjon for mange kristne. Noen gir avkall på kaffe, kjøtt, varm dusj eller se film i fastetiden. Når barn og unge velger å ta utfordringen om ikke å bruke skjerm eller ingen godteri i førti dager, bør de heies ekstra på.

Hva er da poenget med bot og faste gjennom slike handlinger, undrer mange. På den ene siden har vi dem som ønsker å gå ned i vekt, mens andre vil gjerne teste sine grenser. Når personlige mål oppnås, øker riktignok livskvaliteten.

På den andre siden har vi mennesker som faster for dem de elsker, som gravide mødre innordner seg. For dem er ikke handlingen et offer, men heller en givende glede. Igjen, foreldre er gode forbilder på det. Teknisk sett behøver ikke mange av dem å jobbe fulltid eller overtid for å forsørge familien sin.........

© Laagendalsposten