Vi er mange som i årevis har villet ta debatten om kvaliteten på fødselsomsorgen. Man skal visst være forsiktig med hva man ønsker seg.

For da det plutselig eksploderte, handlet det om frifødsel. Det som fulgte, var en kaskade av hets og heksejakt. Nå er det sikkert flere enn meg som har lyst til å sette diskusjonen på pause og starte om igjen på andre premisser. Kanskje kunne vi da snakket om det vi egentlig trenger å snakke om.

Mantraet «Norge har verdens beste fødselsomsorg» har jeg hørt mange ganger, men aldri så hyppig som de siste ukene. Hvorvidt påstanden stemmer, kommer an på hvilke parametere man legger til grunn. Ja, det er et faktum at vi har lav mødre- og barnedødelighet i Norge. Ja, vi har bedre fødselshjelp enn mange andre land som det er mer eller mindre relevant å sammenligne oss med. Men vi har også noen utfordringer, og den håndfull kvinner som velger å føde hjemme uten jordmor er bare et symptom på dem.

Ikke alle kjenner seg igjen i at dagens fødende har «historiens største luksusproblem». Vi burde snakke om at over 100 fødeinstitusjoner er lagt ned siden 1970-tallet. Av de gjenværende er det flere som både er nedleggingstruet og må holde sommerstengt. Tilbud blir sentralisert og effektivisert, mens omsorg og........

© iTromsø