En dag vil vi le av det

Dette er en gjestekommentar. Den gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger.

Jeg glemmer ikke den dagen traumet mitt fikk et navn. Januarsola hadde akkurat sneket seg over horisonten, ikke i nærheten av å varme ennå, men den tok brodden av vinteren likevel. Mens den første høsten med spedbarnet er visket vekk fra hukommelsen, står denne delen av barseltiden krystallklart for meg.

Jeg hadde akkurat begynt å våkne fra den innledende babybobla. Følelsen av å ikke utholde et sekund mer i min egen kropp og i mitt eget liv forfulgte meg overalt. Jeg var hudløs og livredd, og trodde verden skulle rakne foran øynene på meg om jeg løftet blikket.

Jeg trillet barnevogn, slik jeg har gjort i hundrevis av timer. På øret hadde jeg en av disse barselpodkastene, slike mange mødre hører på mens de triller tur, også de som er i vater. Og hadde det ikke vært for at jeg strigråt, ville jeg nok sett ganske normal ut, jeg også. Temaet for akkurat denne, traff meg som en flodbølge.

Det har et navn, det jeg har opplevd. For en lettelse. Og så grusomt vondt.

De to som var intervjuet i podkasten, var jordmødre og sexologer. På tidspunktet var de........

© iTromsø