Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Datasentre er ikke én ensartet kategori. I dag finnes det mange ulike typer, utviklet for forskjellige formål. Noen er bygget for datalagring og tradisjonell IT-drift, mens andre er spesialisert for høyytelsesberegninger, superdatamaskiner og kunstig intelligens (AI-HPC). Felles for dem alle er at de har blitt en grunnleggende del av det moderne, digitale samfunnet.

Planene om datasentre på Spanne i Karmøy og på Gismarvik i Tysvær illustrerertydelig både bruksområdene og utfordringene knyttet til datasenterutbygging på Haugalandet.

På Spanne arbeides det med et mindre og mer spesialisert datasenter, ofte omtalt som et KI- og forskningssenter med et forventet effektbehov på 15–30 MW. Ambisjonen er å etablere et anlegg som kan støtte forskning, utdanning og næringsutvikling, samtidig som det styrker Haugalandets kompetanse innen kunstig intelligens og avansert databehandling.

Det handler bl.a. om tilgang til kritisk regnekraft til våre lokale forskning og utdanningsinstitusjoner (Høgskulen på Vestlandet og Norce) hvor KI-modellene kan operere i et lukket datamiljø uavhengig av de globale tech-selskapene.

Prosjektet handler derfor ikke bare om kommersiell virksomhet, men om sikkerhet og større digital selvstendighet.

Samtidig er prosjektet omstridt. Motstanden er særlig knyttet til plasseringen nær boligområder og naturområder.

På Gismarvik i Haugaland Næringspark planlegges det derimot et stort, kommersielt hyperscale-datasenter med et mulig effektuttak på mellom 120 og 360 MW. Dette er en industrisatsing i milliardklassen, rettet mot det internasjonale markedet for skytjenester, datalagring og avansert prosessering.

Selv om slike anlegg normalt gir relativt få arbeidsplasser i driftsfasen, kan de skape betydelig aktivitet i byggeperioden og gi ringvirkninger for lokalt næringsliv. Det er også et viktig poeng at Gismarvik allerede er et regulert industriområde, noe som reduserer konfliktene med både bomiljø og natur.

Det er behov for tydelige politiske prioriteringer. Kraftsystemet på Haugalandet er under press. Dagens nett, i hovedsak bygget ut i perioden 1960–1980, er nær kapasitetsgrensen. Ny industri forutsetter økt nettkapasitet, og konkurransen om framtidig krafttilgang vil trolig tilta betydelig i årene som kommer.

Tilgang på kraft og nettkapasitet kan bli den viktigste enkeltfaktoren for regional utvikling framover. Derfor kan ikke debatten om datasentre bare handle om teknologi, investeringer og arbeidsplasser. Den må også handle om hvordan begrensede energiressurser skal fordeles mellom ulike samfunnsbehov.

Dersom politikerne på Haugalandet skal kunne gjøre reelle og ansvarlige prioriteringer mellom datasentre, industri, elektrifisering og boligvekst, må de ha tilgang til åpne og helhetlige analyser som viser dagens kraftbalanse, mulig framtidig........

© Haugesunds Avis