Erstatning etter Kielland-ulykken må prioriteres
Meninger
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Over 45 år har gått siden «Kielland»-ulykken.
Riksrevisjonen offentliggjorde tirsdag 9. mars 2021 undersøkelsen sin om hvordan myndighetene ivaretok ansvaret sitt i forbindelse med Alexander Kielland-ulykken. I konklusjonen skriver de at det ikke er grunnlag for å gjennomføre en ny gransking av ulykken. Rapporten slo også fast at myndighetene sviktet de overlevende. Bare det burde ha vært nok for å gjennomføre en ny granskning av ulykken og i det minste en skikkelig erstatning til de berørte.
Det blir ikke ro om «Kielland» før alle arkivene åpnes og ansvar for ulykken plasseres.
«Kielland»-saken i Norge har vært lukket mens ulykkes granskinger av store oljeulykker i Canada og Storbritannia har vært preget av åpenhet.
Det er fra flere hold reist tvil om den årsak som offisielt er angitt som grunn til at boligplattformen Alexander L. Kielland havarerte den 27. mars 1980, med tap av 123 menneskeliv, hvorav 27 britiske og 2 amerikanske statsborgere.
«Kielland-nettverket» består av overlevende og flere generasjoner etterlatte etter ulykken. Til sammen 113 etterlatte og overlevende støttet kravet om en ny granskning. Dette utgjør over 86 prosent av etterlatte og overlevende som var blitt spurt – 4,4 prosent har svart nei, mens 8,8 prosent var usikre.
Norge var en gryende oljenasjon da Alexander L. Kielland, en borerigg som var bygd om til boligplattform, kantret på Ekofiskfeltet i Nordsjøen i mars........
© Haugesunds Avis
